Psalms 49
1 For the end, a Psalm for the sons of Core. Hear these words, all ye nations, hearken, all ye that dwell upon the earth:
Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme. Hør dette, alle folk, vend øret til, alle I som bor i verden,
2 both the sons of mean men, and sons of [great] men; the rich and poor [man] together.
både lave og høie, rike og fattige, alle tilsammen!
3 My mouth shall speak of wisdom; and the meditation of my heart shall bring [forth] understanding.
Min munn skal tale visdom, og mitt hjertes tanke er forstand.
4 I will incline mine ear to a parable: I will open my riddle on the harp.
Jeg vil bøie mitt øre til tankesprog, jeg vil fremføre min gåtefulle tale til citaren.
5 Wherefore should I fear in the evil day? the iniquity of my heel shall compass me.
Hvorfor skal jeg frykte i de onde dager, når mine forfølgeres ondskap omgir mig,
6 They that trust in their strength, and boast themselves in the multitude of their wealth—
de som setter sin lit til sitt gods og roser sig av sin store rikdom?
7 A brother does not redeem, shall a man redeem? he shall not give to God a ransom for himself,
En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham
8 or the price of the redemption of his soul, though he labour for ever,
- for deres livs utløsning er for dyr, og han må avstå derfra til evig tid -
9 and live to the end, [so] that he should not see corruption.
så han skulde bli ved å leve evindelig og ikke se graven.
10 When he shall see wise men dying, the fool and the senseless one shall perish together; and they shall leave their wealth to strangers.
Nei, han vil få se den. De vise dør, dåren og den uforstandige omkommer tilsammen og overlater sitt gods til andre.
11 And their sepulchres are their houses for ever, [even] their tabernacles to all generations: they have called their lands after their own names.
Deres hjertes eneste tanke er at deres hus skal stå til evig tid, deres boliger fra slekt til slekt; de kaller sine jorder op efter sine navn.
12 And man being in honour, understands not: he is compared to the senseless cattle, and is like to them.
Og dog blir et menneske i herlighet ikke stående; han er lik dyrene, som går til grunne.
13 This their way is an offence to them: yet afterwards men will commend their sayings. (Pause)
Således går det dem som er fulle av selvtillit, og dem som følger dem efter og har behag i deres tale. (Sela)
14 They have laid [them] as sheep in Hades; death shall feed on them; and the upright shall have dominion over them in the morning, and their help shall fail in Hades from their glory. (Sheol h7585)
Som en fårehjord føres de ned i dødsriket, døden vokter dem, og de opriktige hersker over dem, når morgenen bryter frem, og deres skikkelse blir ødelagt av dødsriket, så de ikke har nogen bolig mere. (Sheol h7585)
15 But God shall deliver my soul from the power of Hades, when he shall receive me. (Pause) (Sheol h7585)
Men Gud skal forløse min sjel av dødsrikets vold, for han skal ta mig til sig. (Sela) (Sheol h7585)
16 Fear not when a man is enriched, and when the glory of his house is increased.
Frykt ikke når en mann blir rik, når hans huses herlighet blir stor!
17 For he shall take nothing when he dies; neither shall his glory descend with him.
For han skal intet ta med sig når han dør; hans herlighet skal ikke fare ned efter ham.
18 For his soul shall be blessed in his life: he shall give thanks to thee when thou dost well to him.
Om han enn velsigner sin sjel i sitt liv, og de priser dig fordi du gjør dig til gode,
19 [Yet] he shall go in to the generation of his fathers; he shall never see light.
så skal du dog komme til dine fedres slekt; de ser ikke lyset evindelig.
20 Man that is in honour, understands not: he is compared to the senseless cattle, and is like them.
Et menneske i herlighet, som ikke har forstand, er lik dyrene, som går til grunne.
