Psalms 40

1 For the end, a Psalm of David. I waited patiently for the Lord; and he attended to me, and hearkened to my supplication.

Til songmeisteren, av David; ein salme. Eg venta og venta på Herren, so bøygde han seg til meg og høyrde mitt rop.

2 And he brought me up out of a pit of misery, and from miry clay: and he set my feet on a rock, and ordered my goings aright.

Og han drog meg upp or den tynande grav, or søkkjedya, og han sette mine føter uppå berggrunn, han gjorde mine stig støde.

3 And he put a new song into my mouth, [even] a hymn to our God: many shall see [it], and fear, and shall hope in the Lord.

Og han lagde ein ny song i min munn, ein lovsong til vår Gud. Mange ser det og ottast og lit på Herren.

4 Blessed [is] the man whose hope is in the name of the Lord, and [who] has not regarded vanities and false frenzies.

Sæl er den mann som set si lit til Herren og ikkje vender seg til dei ovlåtne og til deim som vik av til lygn.

5 O Lord my God, thou hast multiplied thy wonderful works, and in thy thoughts there is none who shall be likened to thee: I declared and spoke [of them]: they exceeded number.

Herre, min Gud, du hev gjort dine under og dine råder mangfaldige mot oss; ingen ting er liknande med deg; vil eg forkynna og tala um deim, er dei for mange til å telja.

6 Sacrifice and offering thou wouldest not; but a body hast thou prepared me: whole-burnt-offering and [sacrifice] for sin thou didst not require.

Slagtoffer og grjonoffer hev du ikkje hug til - du hev bora øyro på meg - brennoffer og syndoffer krev du ikkje.

7 Then I said, Behold, I come: in the volume of the book it is written concerning me,

Då sagde eg: «Sjå, eg kjem; i bokrullen er det skrive for meg;

8 I desired to do thy will, O my God, and thy law in the midst of mine heart.

å gjera din vilje, min Gud, det er mi lyst, og di lov er inst i mitt hjarta.»

9 I have preached righteousness in the great congregation; lo! I will not refrain my lips; O Lord, thou knowest my righteousness.

Eg bar det gode bod um rettferd i ei stor samling; sjå, eg let ikkje att mine lippor; Herre, du veit det.

10 I have not hid thy truth within my heart, and I have declared thy salvation; I have not hid thy mercy and thy truth from the great congregation.

Eg løynde ikkje di rettferd inne i mitt hjarta, eg tala um din truskap og di frelsa; eg dulde ikkje din nåde og di sanning for ei stor samling.

11 But thou, Lord, remove not thy compassion far from me; thy mercy and thy truth have helped me continually.

Du, Herre, vil ikkje lata att di miskunn for meg; din nåde og di sanning vil alltid vakta meg.

12 For innumerable evils have encompassed me; my transgressions have taken hold of me, and I could not see; they are multiplied more than the hairs of my head; and my heart has failed me.

For trengslor utan tal hev umspent meg, mine misgjerningar hev gripe meg, og eg kan ikkje sjå; dei er fleire enn håri på mitt hovud, og mitt mod hev forlate meg.

13 Be pleased, O Lord, to deliver me; O Lord, draw nigh to help me.

Hugnast, Herre, å berga meg! Herre, kom meg snart til hjelp!

14 Let those that seek my soul, to destroy it, be ashamed and confounded together; let those that wish me evil be turned backward and put to shame.

Lat deim verta til skam og spott alle saman som stend etter mitt liv og vil riva det burt! Lat deim vika attende og skjemnast, som hev hugnad i mi ulukka!

15 Let those that say to me, Aha, aha, quickly receive shame for their reward.

Lat dei verta forfærde yver si skjemd, dei som segjer til meg: «Ha, ha!»

16 Let all those that seek thee, O Lord, exult and rejoice in thee; and let them that love thy salvation say continually, The Lord be magnified.

Lat deim fegnast og gleda seg i deg alle dei som søkjer deg! Lat deim som elskar di frelsa alltid segja: «Høglova vere Herren!»

17 But I am poor and needy; the Lord will take care of me; thou art my helper, and my defender, O my God, delay not.

For eg er arm og fatig; Herren vil tenkja på meg. Du er mi hjelp og min frelsar; min Gud, dryg ikkje!