Psalms 35
1 [A Psalm] of David. Judge thou, O Lord, them that injure me, fight against them that fight against me.
Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!
2 Take hold of shield and buckler, and arise for my help.
Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!
3 Bring forth a sword, and stop [the way] against them that persecute me: say to my soul, I am thy salvation.
Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!
4 Let them that seek my soul be ashamed and confounded: let them that devise evils against me be turned back and put to shame.
La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!
5 Let them be as dust before the wind, and an angel of the Lord afflicting them.
La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!
6 Let their way be dark and slippery, and an angel of the Lord persecuting them.
La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!
7 For without cause they have hid for me their destructive snare: without a cause they have reproached my soul.
For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv.
8 Let a snare which they know not come upon them; and the gin which they hid take them; and let them fall into the very same snare.
La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!
9 But my soul shall exult in the Lord: it shall delight in his salvation.
Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;
10 All my bones shall say, O Lord, who is like to thee? delivering the poor out of the hand of them that are stronger than he, yea, the poor and needy one from them that spoil him.
alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?
11 Unjust witnesses arose, and asked me of things I new not.
Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.
12 They rewarded me evil for good, and bereavement to my soul.
De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.
13 But I, when they troubled me, put on sackcloth, and humbled my soul with fasting: and my prayer shall return to my [own] bosom.
Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm.
14 I behaved agreeably towards them as [if it had been] our neighbour [or] brother: I humbled myself as one mourning and sad of countenance.
Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.
15 Yet they rejoiced against me, and plagues were plentifully brought against me, and I knew [it] not: they were scattered, but repented not.
Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver og hviler ikke.
16 They tempted me, they sneered at me most contemptuously, they gnashed their teeth upon me.
Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.
17 O Lord, when wilt thou look upon me? Deliver my soul from their mischief, mine only-begotten one from the lions.
Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.
18 I will give thanks to thee even in a great congregation: in an abundant people I will praise thee.
Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.
19 Let not them that are mine enemies without a cause rejoice against me; who hate me for nothing, and wink with their eyes.
La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!
20 For to me they spoke peaceably, but imagined deceits in [their] anger.
For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.
21 And they opened wide their mouth upon me; they said Aha, aha, our eyes have seen [it].
Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!
22 Thou hast seen [it], O Lord: keep not silence: O Lord, withdraw not [thyself] from me.
Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!
23 Awake, O Lord, and attend to my judgment, [even] to my cause, my God and my Lord.
Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!
24 Judge me, O Lord, according to thy righteousness, O Lord my God; and let them not rejoice against me.
Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!
25 Let them not say in their hearts, Aha, aha, [it is pleasing] to our soul: neither let them say, We have devoured him.
La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!
26 Let them be confounded and ashamed together that rejoice at my afflictions: let them be clothed with shame and confusion that speak great swelling words against me.
La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!
27 Let them that rejoice in my righteousness exult and be glad: and let them say continually, The Lord be magnified, who desire the peace of his servant.
La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!
28 And my tongue shall meditate on thy righteousness, [and] on thy praise all the day.
Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.
