Psalms 17

1 A prayer of David. Hearken, O Lord of my righteousness, attend to my petition; give ear to my prayer not [uttered] with deceitful lips.

Ei bøn av David. Herre, høyr på rettvis sak, lyd etter mitt rop, vend øyra til mi bøn frå saklause lippor!

2 Let my judgment come forth from thy presence; let mine eyes behold righteousness.

Lat min rett ganga ut frå ditt andlit, dine augo skoda kva rett er!

3 Thou has proved mine heart; thou hast visited [me] by night; thou hast tried me as with fire, and unrighteousness has not been found in me: [I am purposed] that my mouth shall not speak [amiss].

Du prøver mitt hjarta, gjestar det um natti, du ransakar meg, du finn ingen ting; min tanke vik ikkje av frå min munn.

4 As for the works of men, by the words of thy lips I have guarded [myself from] hard ways.

Mot det som menneskje hev gjort meg, hev eg etter ordet frå dine lippor teke meg i vare for valdsmanns stigar.

5 Direct my steps in thy paths, that my steps slip not.

Mine stig heldt seg stødt til dine farvegar, mine føtar snåva ikkje.

6 I have cried, for thou heardest me, O God: incline thine ear to me, and hearken to my words.

Eg ropar til deg, for du svarar meg, Gud! Bøyg ditt øyra til meg, høyr mitt ord!

7 Shew the marvels of thy mercies, thou that savest them that hope in thee.

Vis di underfulle miskunn, du som frelsar deim som flyr til deg, frå deim som stend imot di høgre hand!

8 Keep me as the apple of the eye from those that resist thy right hand: thou shalt screen me by the covering of thy wings,

Vakta meg som din augnestein! gøym meg i skuggen av dine vengjer

9 from the face of the ungodly that have afflicted me: mine enemies have compassed about my soul.

for dei ugudlege som øydelegg meg, mine fiendar til dauden, som kringset meg!

10 They have enclosed [themselves with] their own fat: their mouth has spoken pride.

Dei let sitt feite hjarta att, med sin munn talar dei i ovmod.

11 They have now cast me out and compassed me round about: they have set their eyes [so as] to bow them down to the ground.

Kvar me gjeng, kringgjeng dei oss no; sine augo set dei på å støyta meg ned til jordi.

12 They laid wait for me as a lion ready for prey, and like a lion's whelp dwelling in secret [places].

Han er lik ei løva som stundar etter å riva sund, og ei ungløva som ligg i løyne.

13 Arise, O Lord, prevent them, and cast them down: deliver my soul from the ungodly: [draw] thy sword,

Statt upp, Herre, stig fram imot honom, støyt honom ned, frels mi sjæl frå den ugudlege med ditt sverd,

14 because of the enemies of thine hand: O Lord, destroy them from the earth; scatter them in their life, though their belly has been filled with thy hidden [treasures]: they have been satisfied with uncleanness, and have left the remnant [of their possessions] to their babes.

frå menner med di hand, Herre, frå menner av denne verdi, som hev sin lut i dette liv, og som du fyller buken på med dine skattar, dei som er rike på søner og let sine avleivor etter seg til sine born!

15 But I shall appear in righteousness before thy face: I shall be satisfied when thy glory appears.

Eg skal i rettferd skoda ditt andlit, eg skal, når eg vaknar, mettast av di åsyn.