Psalms 17
1 A prayer of David. Hearken, O Lord of my righteousness, attend to my petition; give ear to my prayer not [uttered] with deceitful lips.
En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik!
2 Let my judgment come forth from thy presence; let mine eyes behold righteousness.
La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er!
3 Thou has proved mine heart; thou hast visited [me] by night; thou hast tried me as with fire, and unrighteousness has not been found in me: [I am purposed] that my mouth shall not speak [amiss].
Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker.
4 As for the works of men, by the words of thy lips I have guarded [myself from] hard ways.
Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.
5 Direct my steps in thy paths, that my steps slip not.
Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.
6 I have cried, for thou heardest me, O God: incline thine ear to me, and hearken to my words.
Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!
7 Shew the marvels of thy mercies, thou that savest them that hope in thee.
Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!
8 Keep me as the apple of the eye from those that resist thy right hand: thou shalt screen me by the covering of thy wings,
Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge
9 from the face of the ungodly that have afflicted me: mine enemies have compassed about my soul.
for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!
10 They have enclosed [themselves with] their own fat: their mouth has spoken pride.
Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.
11 They have now cast me out and compassed me round about: they have set their eyes [so as] to bow them down to the ground.
Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden.
12 They laid wait for me as a lion ready for prey, and like a lion's whelp dwelling in secret [places].
Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder.
13 Arise, O Lord, prevent them, and cast them down: deliver my soul from the ungodly: [draw] thy sword,
Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,
14 because of the enemies of thine hand: O Lord, destroy them from the earth; scatter them in their life, though their belly has been filled with thy hidden [treasures]: they have been satisfied with uncleanness, and have left the remnant [of their possessions] to their babes.
fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.
15 But I shall appear in righteousness before thy face: I shall be satisfied when thy glory appears.
Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.
