Psalms 12

1 For the end, A Psalm of David, upon the eighth. Save me, O Lord; for the godly man has failed; for truth is diminished from among the children of men.

Til songmeisteren, etter Sjeminit; ein salme av David. Frels, Herre! For det er ute med den gudlege, dei trufaste er komne burt frå menneskjeborni.

2 Every one has spoken vanity to his neighbour: their lips are deceitful, they have spoken with a double heart.

Lygn talar dei kvar med sin næste, med smeikjande lippa, med tvihuga hjarta talar dei.

3 Let the Lord destroy all the deceitful lips, and the tongue that speaks great words:

Herren rydje ut alle smeikjande lippor, den tunga som talar store ord,

4 who have said, We will magnify our tongue; our lips are our own: who is Lord of us?

deim som segjer: «Ved vår tunga skal me sigra; våre lippor er med oss, kven er herre yver oss?»

5 Because of the misery of the poor, and because of the sighing of the needy, now will I arise, saith the Lord, I will set [them] in safety; I will speak [to them] thereof openly.

«For valdsverket mot dei arme, for sukken for dei fatige vil eg no reisa meg, » segjer Herren; «eg vil hjelpa den til frelsa, som stundar deretter.»

6 The oracles of the Lord are pure oracles; as silver tried in the fire, proved [in] a furnace of earth, purified seven times.

Herrens ord er reine ord, eit sylv som er reinsa i verkstaden på jordi, sju gonger skirt.

7 Thou, O Lord, shalt keep us, and shalt preserve us, from this generation, and for ever.

Du, Herre, vil vakta deim, du vil verja dei mot denne ætti for alltid.

8 The ungodly walk around: according to thy greatness thou has greatly exalted the sons of men.

Rundt um vil dei ugudlege sviva ikring, når nidingskap vert sett høgt hjå menneskjeborni.