Psalms 104
1 [A Psalm] of David. Bless the Lord, O my soul. O Lord my God, thou art very great; thou hast clothed thyself with praise and honour:
Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.
2 who dost robe thyself with light as with a garment; spreading out the heaven as a curtain.
Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,
3 Who covers his chambers with waters; who makes the clouds his chariot; who walks on the wings of the wind.
han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.
4 Who makes his angels spirits, and his ministers a flaming fire.
Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
5 Who establishes the earth on her sure foundation: it shall not be moved for ever.
Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
6 The deep, as it were a garment, is his covering: the waters shall stand on the hills.
Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
7 At thy rebuke they shall flee; at the voice of thy thunder they shall be alarmed.
For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
8 They go up to the mountains, and down to the plains, to the place which thou hast founded for them.
De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
9 Thou hast set a bound which they shall not pass, neither shall they turn again to cover the earth.
En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
10 He sends forth his fountains among the valleys: the waters shall run between the mountains.
Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
11 They shall give drink to all the wild beasts of the field: the wild asses shall take [of them] to [quench] their thirst.
De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
12 By them shall the birds of the sky lodge: they shall utter a voice out of the midst of the rocks.
Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
13 He waters the mountains from his chambers: the earth shall be satisfied with the fruit of thy works.
Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
14 He makes grass to grow for the cattle, and green herb for the service of men, to bring bread out of the earth;
Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
15 and wine makes glad the heart of man, to make his face cheerful with oil: and bread strengthens man's heart.
Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
16 The trees of the plain shall be full [of sap]; [even] the cedars of Libanus which he has planted.
Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
17 There the sparrows will build their nests; and the house of the heron takes the lead among them.
der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
18 The high mountains are a refuge for the stags, [and] the rock for the rabbits.
De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
19 He appointed the moon for seasons: the sun knows his going down.
Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
20 Thou didst make darkness, and it was night; in it all the wild beasts of the forest will be abroad:
Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.
21 [even] young lions roaring for prey, and to seek meat for themselves from God.
De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.
22 The sun arises, and they shall be gathered together, and shall lie down in their dens.
Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.
23 Man shall go forth to his work, and to his labour till evening.
Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
24 How great are thy works, O Lord! in wisdom hast thou wrought them all: the earth is filled with thy creation.
Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.
25 [So is] this great and wide sea: there are things creeping innumerable, small animals and great.
Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.
26 There go the ships; [and] this dragon whom thou hast made to play in it.
Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.
27 All wait upon thee, to give them [their] food in due season.
Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.
28 When thou hast given [it] them, they will gather [it]; and when thou hast opened thine hand, they shall all be filled with good.
Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.
29 But when thou hast turned away thy face, they shall be troubled: thou wilt take away their breath, and they shall fail, and return to their dust.
Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.
30 Thou shalt send forth thy Spirit, and they shall be created; and thou shalt renew the face of the earth.
Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.
31 Let the glory of the Lord be for ever: the Lord shall rejoice in his works;
Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!
32 who looks upon the earth, and makes it tremble; who touches the mountains, and they smoke.
Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.
33 I will sing to the Lord while I live; I will sing praise to my God while I exist.
Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
34 Let my meditation be sweet to him: and I will rejoice in the Lord.
Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!
35 Let the sinners fail from off the earth, and transgressors, so that they shall be no more. Bless the Lord, O my soul.
Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!
