Psalms 103

1 [A Psalm] of David. Bless the Lord, O my soul; and all [that is] within me, [bless] his holy name.

Av David. Lova Herren, mi sjæl, og alt som i meg er, love hans heilage hamn!

2 Bless the Lord, O my soul, and forget not all his praises:

Lova Herren, mi sjæl, og gløym ikkje alle hans velgjerningar!

3 who forgives all thy transgressions, who heals all thy diseases;

Han som tilgjev all di skuld, han som lækjer alle dine brester,

4 who redeems thy life from corruption; who crowns thee with mercy and compassion;

han som løyser ditt liv frå gravi, han som kryner deg med nåde og miskunn,

5 who satisfies thy desire with good things: [so that] thy youth shall be renewed like [that] of the eagle.

han som mettar din prydnad med godt, so du vert ung att som ørnen.

6 The Lord executes mercy and judgment for all that are injured.

Herren gjer rettferdsverk og rett mot alle som er under trykk.

7 He made known his ways to Moses, his will to the children of Israel.

Han kunngjorde sine vegar for Moses, sine gjerningar for Israels born.

8 The Lord is compassionate and pitiful, long-suffering, and full of mercy.

Miskunnsam og nådig er Herren, langmodig og rik på miskunn.

9 He will not be always angry; neither will he be wrathful for ever.

Han trættar ikkje alltid og gøymer ikkje æveleg på vreide.

10 He has not dealt with us according to our sins, nor recompensed us according to our iniquities.

Han gjer ikkje med oss etter våre synder og gjev oss ikkje lika for våre misgjerningar.

11 For as the heaven is high above the earth, the Lord has [so] increased his mercy toward them that fear him.

For so høg som himmelen er yver jordi, so er hans miskunn veldug yver deim som ottast honom.

12 As far as the east is from the west, [so far] has he removed our transgressions from us.

So langt som aust er frå vest, let han våre misgjerningar vera burte frå oss.

13 As a father pities [his] children, the Lord pities them that fear him.

Som ein far miskunnar borni, so miskunnar Herren deim som ottast honom.

14 For he knows our frame: remember that we are dust.

For han veit kva slag skapning me er, han kjem i hug at me er dust.

15 [As for] man, his days are as grass; as a flower of the field, so shall he flourish.

Eit menneskje, som gras er hans dagar, som blomen på marki, soleis blømer han.

16 For the wind passes over it, and it shall not be; and it shall know its place no more.

Når vinden fer yver honom, er han ikkje meir, og staden hans veit ikkje meir av honom.

17 But the mercy of the Lord is from generation to generation upon them that fear him, and his righteousness to children's children;

Men Herrens miskunn er frå æva og til æva yver deim som ottast honom, og hans rettferd er mot barneborn,

18 to them that keep his covenant, and remember his commandments to do them.

mot deim som held hans pakt, og som kjem i hug hans fyresegner og liver etter deim.

19 The Lord has prepared his throne in the heaven; and his kingdom rules over all.

Herren hev sett sin kongsstol i himmelen, og hans rike råder yver alle ting.

20 Bless the Lord, all ye his angels, mighty in strength, who perform his bidding, [ready] to hearken to the voice of his words.

Lova Herren, de hans englar, de velduge kjempor som set hans ord i verk, med di de lyder på røysti av hans ord!

21 Bless the Lord, all ye his hosts; [ye] ministers of his that do his will.

Lova Herren, alle hans herar, de hans tenarar som gjer hans vilje!

22 Bless the Lord, all his works, in every place of his dominion: bless the Lord, O my soul.

Lova Herren alle hans verk på alle stader i hans rike! Lova Herren mi sjæl!