Proverbs 25
1 These are the miscellaneous instructions of Solomon, which the friends of Ezekias king of Judea copied out.
Dette er og ordtøke av Salomo, og mennerne åt Hizkia, kongen i Juda, hev samla deim.
2 The glory of God conceals a matter: but the glory of a king honours business.
Guds æra er å dylja ei sak, og kongars æra å granska ei sak.
3 Heaven is high, and earth is deep, and a king's heart is unsearchable.
Himmel-høgd og jord-dypt og konge-hjarto kann ingen granska ut.
4 Beat the drossy silver, and it shall be made entirely pure.
Burt med slagget or sylvet! So fær gullsmeden ei skål av det.
5 Slay the ungodly from before the king, and his throne shall prosper in righteousness.
Burt med gudlaus mann frå kongen! So vert hans kongsstol fast ved rettferd.
6 Be not boastful in the presence of the king, and remain not in the places of princes;
Briska deg ikkje for kongen, og stell deg ikkje på storfolks plass.
7 for [it is] better for thee that it should be said, Come up to me, than that [one] should humble thee in the presence of the prince; speak of that which thine eyes have seen.
For betre er at dei segjer med deg: «Stig her upp!» Enn at du vert nedflutt for augo på fyrsten. Kva so augo dine hev set.
8 Get not suddenly into a quarrel, lest thou repent at last.
Ver ikkje for snar til å reisa sak; for kva vil du gjera til slutt, når motparten gjer deg til skammar?
9 Whenever thy friend shall reproach thee, retreat backward, despise [him] not;
Før di sak med grannen din, men ber ikkje ut ein annan manns løyndom,
10 lest thy friend continue to reproach thee, so thy quarrel and enmity shall not depart, but shall be to thee like death. Favour and friendship set [a man] free, which do thou keep for thyself, lest thou be made liable to reproach; but take heed to thy ways peaceably.
For elles vil den som høyrer det, skjella deg ut, og du vil alltid få låkt ord på deg.
11 [As] a golden apple in a necklace of sardius, so [is it] to speak a [wise] word.
Som eple av gull i skåler av sylv er eit ord som ein talar i rette tid.
12 In an ear-ring of gold a precious sardius is also set; [so is] a wise word to an obedient ear.
Som ein gullring i øyra og sylgja av gull er ein vismann som refser for høyrande øyra.
13 As a fall of snow in the time of harvest is good against heat, so a faithful messenger [refreshes] those that send him; for he helps the souls of his employers.
Som svalande snø ein skurdonne-dag er ein tru bodberar for deim som sender han, han kveikjer sjæli åt herren sin.
14 As winds and clouds and rains are most evident [objects], so is he that boasts of a false gift.
Som skyer og vind utan regn er ein mann som kyter av gåvor han ikkje gjev.
15 In long-suffering is prosperity to kings, and a soft tongue breaks the bones.
Tolmod fær domaren yvertald, og den linne tunga bryt bein.
16 Having found honey, eat [only] what is enough, lest haply thou be filled, and vomit it up.
Finn du honning, so et det du treng, so du ikkje vert ovmett og spyr han ut.
17 Enter sparingly into thy friend's house, lest he be satiated with thy company, and hate thee.
Set sjeldan din fot i huset åt grannen, so han ikkje vert leid deg og hatar deg.
18 [As] a club, and a dagger, and a pointed arrow, so also is a man who bears false witness against his friend.
Hamar og sverd og kvasse pil er den som vitnar falskt mot sin næste.
19 The way of the wicked and the foot of the transgressor shall perish in an evil day.
Som roti tonn og ustød fot, so er lit til utru mann på trengselsdagen.
20 As vinegar is bad for a sore, so trouble befalling the body afflicts the heart. As a moth in a garment, and a worm in wood, so the grief of a man hurts the heart.
Som kastar du klædi ein frostdag, som eddik på natron, so er den som syng visor for sorgfullt hjarta.
21 If thine enemy hunger, feed him; if he thirst, give him drink;
Er din fiend’ svolten, gjev honom mat, er han tyrst, so gjev honom drikka.
22 for so doing thou shalt heap coals of fire upon his head, and the Lord shall reward thee [with] good.
For då hopar du gloande kol på hovudet hans, og Herren skal løna deg att for det.
23 The north wind raises clouds; so an impudent face provokes the tongue.
Nordanvind føder regn, og ei kviskrande tunga sure andlit.
24 [It is] better to dwell on a corner of the roof, than with a railing woman in an open house.
Betre å bu i ei krå på taket enn ha sams hus med trættekjær kvinna.
25 As cold water is agreeable to a thirsting soul, so is a good message from a land far off.
Som friske vatnet for den trøytte, so er god tidend frå eit land langt burte.
26 As if one should stop a well, and corrupt a spring of water, so [is it] unseemly for a righteous man to fall before an ungodly man.
Som gruggi kjelda og ein utskjemd brunn, so er rettferdig mann som vinglar medan gudlaus ser det.
27 [It is] not good to eat much honey; but it is right to honour venerable sayings.
Eta for mykje honning er ikkje godt, men å granska det vandaste er ei æra.
28 As a city whose walls are broken down, and which is unfortified, so is a man who does anything without counsel.
Som ein by med murarne brotne og burte er mannen som ikkje kann styra sin hug.
