Proverbs 22
1 A fair name is better than much wealth, and good favour is above silver and gold.
Eit godt namn er meir verdt enn rikdom stor, og manntekkje betre enn sylv og gull.
2 The rich and the poor meet together; but the Lord made them both.
Rik og fatig råkast, Herren hev skapt deim alle.
3 An intelligent man seeing a bad man severely punished is himself instructed, but fools pass by and are punished.
Den kloke ser fåren og gøymer seg, men fåmingar renner fram og lyt bøta for det.
4 The fear of the Lord is the offspring of wisdom, and wealth, and glory, and life.
Løn for spaklynde og otte for Herren er rikdom og æra og liv.
5 Thistles and snares are in perverse ways; but he that keeps his soul will refrain from them.
Klunger og snaror er på den vegen den falske gjeng, den som agtar si sjæl, held seg burte frå deim.
Lær guten etter som guten er, so vik han ikkje ifrå det, um han vert gamall.
7 The rich will rule over the poor, and servants will lend to their own masters.
Rikmann rå’r yver fatigfolk, og den som fær lån, vert træl for den som gjev.
8 He that sows wickedness shall reap troubles; and shall fully receive the punishment of his deeds. God loves a cheerful and liberal man; but [a man] shall fully prove the folly of his works.
Den som sår urett, skal hausta vondt, og hans ovmods ris fær ein ende.
9 He that has pity on the poor shall himself be maintained; for he has given of his own bread to the poor. He that gives liberally secures victory an honour; but he takes away the life of them that posses [them].
Den godhjarta vert velsigna, for han gjev sitt brød til armingen.
10 Cast out a pestilent person from the council, and strife shall go out with him; for when he sits in the council he dishonours all.
Jaga spottaren ut, so gjeng trætta med, og for skjemsla og kiv fær du fred.
11 The Lord loves holy hearts, and all blameless persons are acceptable with him: a king rules with his lips.
Den som elskar hjartans reinleik, den som talar vænt, han hev kongen til ven.
12 But the eyes of the Lord preserve discretion; but the transgressor despises [wise] words.
Herrens augo vaktar kunnskap, men ord frå den utrue støyter han um.
13 The sluggard makes excuses, and says, [There is] a lion in the ways, and murderers in the streets.
Letingen segjer: «Det er ei løva der ute, eg kunde verta drepen midt på gata.»
14 The mouth of a transgressor is a deep pit; and he that is hated of the Lord shall fall into it. Evil ways are before a man, and he does not like to turn away from them; but it is needful to turn aside from a perverse and bad way.
Ei djup grav er skjøkjemunn, den som Herren er harm på, skal falla nedi.
15 Folly is attached to the heart of a child, but the rod and instruction are [then] far from him.
Vitløysa heng fast ved hjarta hjå guten, men tukteriset driv henne burt frå han.
16 He that oppresses the poor, increases his own substance, yet gives to the rich so as to make it less.
Trykkjer du armingen, vert det honom til vinning, gjev du den rike, vert det berre til tap.
17 Incline thine ear to the words of wise men: hear also my word, and apply thine heart,
Lut øyra ned og høyr på ord av vismenn vend hjarta til min kunnskap!
18 that thou mayest know that they are good: and if thou lay them to heart, they shall also gladden thee on thy lips.
For det er vænt at du deim varar i ditt hjarta; gjev dei må vera reiduge på dine lippor!
19 That thy hope may be in the Lord, and he may make thy way known to thee.
Av di du skal lita på Herren, lærer eg deg i dag, just deg.
20 And do thou too repeatedly record them for thyself on the table of thine heart, for counsel and knowledge.
Hev eg’kje skrive fyndord til deg med råder og kunnskap
21 I therefore teach thee truth, and knowledge good to hear; that thou mayest answer words of truth to them that question thee.
til å kunngjera deg det som rett er, sannings ord, so du med sannings ord kann svara deim som sender deg?
22 Do no violence to the poor, for he is needy: neither dishonour the helpless [man] in the gates.
Plundra ikkje ein fatigmann av di han er fatig, og tred ikkje armingen ned i porten!
23 For the Lord will plead his cause, and thou shalt deliver thy soul in safety.
For Herren skal føra saki deira og taka livet deira som tek ifrå deim.
24 Be not companion to a furious man; neither lodge with a passionate man:
Gjev deg ikkje i lag med ein som snart vert vreid, og gakk ikkje med ein bråsinna mann,
25 lest thou learn of his ways, and get snares to thy soul.
at du ikkje skal venja deg til hans vegar og få sett ei snara for livet ditt!
26 Become not surety from respect of a man's person.
Ver ei millom deim som gjev handtak, millom deim som borgar for skuld!
27 For if those have not whence to give compensation, they will take the bed [that is] under thee.
Når du inkje hev å betala med, kvifor skal dei taka sengi di burt under deg?
28 Remove not the old landmarks, which thy fathers placed.
Flyt ikkje gamall merkestein som federne dine hev sett!
29 It is fit that an observant man and [one] diligent in his business should attend on kings, and not attend on slothful men.
Ser du ein mann som er dugleg i arbeidet, han skal tena hjå kongar og ikkje hjå småfolk.
