Numbers 10
1 And the Lord spoke to Moses, saying,
Og Herren tala atter til Moses, og sagde:
2 Make to thyself two silver trumpets: thou shalt make them of beaten work; and they shall be to thee for the purpose of calling the assembly, and of removing the camps.
«Gjer deg tvo lurar av drive sylv! Deim skal du hava til å kalla lyden i hop med, og til å varsla folket når lægret skal flytjast.
3 And thou shalt sound with them, and all the congregation shall be gathered to the door of the tabernacle of witness.
Blæs de i båe, so skal heile lyden samla seg hjå deg framanfor møtetjelddøri;
4 And if they shall sound with one, all the rulers even the princes of Israel shall come to thee.
blæs de berre i ein, so skal styresmennerne, hovdingarne yver Israels-ætterne, samla seg hjå deg.
5 And ye shall sound an alarm, and the camps pitched eastward shall begin to move.
Blæs de alarm, so skal dei flokkarne fara i veg som hev lægret sitt i aust;
6 And ye shall sound a second alarm, and the camps pitched southward shall move; and ye shall sound a third alarm, and the camps pitched westward shall move forward; and ye shall sound a fourth alarm, and they that encamp toward the north shall move forward: they shall sound an alarm at their departure.
blæs de alarm andre venda, so skal dei som ligg i sud taka ut. Alarm skal de blåsa kvar gong de bryt upp frå lægret;
7 And whenever ye shall gather the assembly, ye shall sound, but not an alarm.
men når du vil kalla folket i hop til ålmannamøte, skal de låta lint i lurarne, og ikkje blåsa alarm.
8 And the priests the sons of Aaron shall sound with the trumpets; and it shall be a perpetual ordinance for you throughout your generations.
Arons-sønerne, prestarne, er det som skal blåsa i deim. Dette skal vera ei æveleg lov hjå dykk, frå ætt til ætt.
9 And if ye shall go forth to war in your land against your enemies that are opposed to you, then shall ye sound with the trumpets; and ye shall be had in remembrance before the Lord, and ye shall be saved from your enemies.
Og når de fær ufred i landet, og fienden bryt på dykk, so skal de blåsa sterkt i lurarne; då skal Herren, dykkar Gud, koma dykk i hug, so de vert berga for uvenerne.
10 And in the days of your gladness, and in your feasts, and in your new moons, ye shall sound with the trumpets at your whole-burnt-offerings, and at the sacrifices of your peace-offerings; and there shall be a memorial for you before your God: I [am] the Lord your God.
Og på glededagarne dykkar og høgtiderne og nymånedagarne skal de låta i lurarne til brennofferi og takkofferi dykkar, so det kann minna dykkar Gud um dykk. Eg, Herren, er dykkar Gud.»
11 And it came to pass in the second year, in the second month, on the twentieth day of the month, the cloud went up from the tabernacle of witness.
Tjugande dagen i andre månaden i det andre året lyfte skyi seg upp ifrå gudshuset,
12 And the children of Israel set forward with their baggage in the wilderness of Sina; and the cloud rested in the wilderness of Pharan.
Då tok Israels-sønerne ut frå Sinaiheidi, flokk for flokk, etter som dei var fylkte; og skyi let seg ned att i Paranheidi.
13 And the first rank departed by the word of the Lord by the hand of Moses.
Dette var fyrste gongen dei braut lægret, og det var etter Herrens bod, som Moses hadde kunngjort for deim.
14 And they first set in motion the order of the camp of the children of Juda with their host; and over their host [was] Naasson, son of Aminadab.
Fyrst tok Juda-heren ut med fana si, flokk i flokk. Det var Nahson, son åt Amminadab, som stod yver Juda-flokken;
15 And over the host of the tribe of the sons of Issachar, [was] Nathanael son of Sogar.
yver Issakars-flokken stod Netanel, son åt Suar,
16 And over the host of the tribe of the sons of Zabulon, [was] Eliab the son of Chaelon.
og yver Sebulons-flokken Eliab, son åt Helon.
17 And they shall take down the tabernacle, and the sons of Gedson shall set forward, and the sons of Merari, who bear the tabernacle.
Kvar gong gudshuset var teke ned, for Gersons-sønerne og Merari-sønerne i veg, dei som førde huset.
18 And the order of the camp of Ruben set forward with their host; and over their host [was] Elisur the son of Sediur.
So tok Rubens-heren ut med fana si, flokk i flokk. Det var Elisur, son åt Sede’ur, som stod yver Rubens-flokken;
19 And over the host of the tribe of the sons of Symeon, [was] Salamiel son of Surisadai.
yver Simeons-flokken stod Selumiel, son åt Surisaddai,
20 And over the host of the tribe of the children of Gad, [was] Elisaph the son of Raguel.
og yver Gads-flokken Eljasaf, son åt Re’uel.
21 And the sons of Caath shall set forward bearing the holy things, and [the others] shall set up the tabernacle until they arrive.
So tok Kahats-sønerne i veg, dei som bar dei høgheilage tingi, og fyrr dei kom fram, hadde dei hine reist huset.
22 And the order of the camp of Ephraim shall set forward with their forces; and over their forces [was] Elisama the son of Semiud.
So tok Efraims-heren ut med fana si, flokk i flokk. Det var Elisama, son åt Ammihud, som stod yver Efraims-flokken;
23 And over the forces of the tribes of the sons of Manasse, [was] Gamaliel the [son] of Phadassur.
yver Manasse-flokken stod Gamliel, son åt Pedasur,
24 And over the forces of the tribe of the children of Benjamin, [was] Abidan the [son] of Gadeoni.
og yver Benjamins-flokken Abidan, son åt Gideoni.
25 And the order of the camp of the sons of Dan shall set forward the last of all the camps, with their forces: and over their forces [was] Achiezer the [son] of Amisadai.
So tok Dans-heren ut med fana si, flokk i flokk: Dei var attarst i fylkingi. Det var Ahiezer, son åt Ammisaddai, som stod yver Dans-flokken;
26 And over the forces of the tribe of the sons of Aser, [was] Phageel the son of Echran.
yver Assers-flokken stod Pagiel, son åt Okran,
27 And over the forces of the tribe of the sons of Nephthali, [was] Achire the son of Aenan.
og yver Naftali-flokken Ahira, son åt Enan.
28 These [are] the armies of the children of Israel; and they set forward with their forces.
Soleis var Israels-sønerne fylkte når dei for i veg, herflokk etter herflokk. Då dei skulde taka ut,
29 And Moses said to Obab the son of Raguel the Madianite, the father-in-law of Moses, We are going forward to the place concerning which the Lord said, This will I give to you: Come with us, and we will do thee good, for the Lord has spoken good concerning Israel.
sagde Moses til Hobab, son åt Re’uel frå Midjan, verfar hans Moses: «No tek me på vegen til det landet som Herren hev sagt han vil gjeva oss. Kom og ver med oss, so skal me gjera vel mot deg; for Herren hev lova Israel mykje godt.»
30 And he said to him, I will not go, but [I will go] to my land and to my kindred.
«Nei, » svara Hobab, «eg vil fara heim til mitt eige land og folk.»
31 And he said, Leave us not, because thou hast been with us in the wilderness, and thou shalt be an elder among us.
«Kjære væne, gakk ikkje frå oss!» sagde Moses. «Du veit best kvar me kann setja læger i øydemarki; du lyt vera auga vårt!
32 And it shall come to pass if thou wilt go with us, it shall even come to pass that in whatsoever things the Lord shall do us good, we will also do thee good.
Gjeng du med oss, so skal me gjeva deg mykje godt, når me fær alt det gode som Herren vil gjeva oss.»
33 And they departed from the mount of the Lord a three days' journey; and the ark of the covenant of the Lord went before them a three days' journey to provide rest for them.
So for dei då frå Gudsfjellet tri dagsleider fram, og Herrens sambandskista for fyre deim alle tri dagarne, og leita etter ein kvilestad for deim.
34 And the cloud overshadowed them by day, when they departed from the camp.
Herrens sky stod yver deim um dagen, når dei for ifrå lægret.
35 And it came to pass when the ark set forward, that Moses said, Arise, O Lord, and let thine enemies be scattered: let all that hate thee flee.
Og kvar gong kista tok i veg, kvad Moses: «Reis deg, Herre, so fienden ryk og uvenern’ dine rømer for deg!»
36 And in the resting he said, Turn again, O Lord, the thousands [and] tens of thousands in Israel.
Og når ho let seg ned, kvad han: «Herre, kom atter til alle dei tusund Israels-ætter!»
