Job 5
1 But call, if any one will hearken to thee, or if thou shalt see any of the holy angels.
Rop du bare! Er det vel nogen som svarer dig? Og til hvem av de hellige vil du vende dig?
2 For wrath destroys the foolish one, and envy slays him that has gone astray.
For harme slår dåren ihjel, og vrede dreper den tåpelige.
3 And I have seen foolish ones taking root: but suddenly their habitation was devoured.
Jeg så en dåre skyte røtter; men med ett måtte jeg rope ve over hans bolig.
4 Let their children be far from safety, and let them be crushed at the doors of vile men, and let there be no deliverer.
Hans barn var uten hjelp; de blev trådt ned i porten, og det var ingen som frelste dem.
5 For what they have collected, the just shall eat; but they shall not be delivered out of calamities: let their strength be utterly exhausted.
De hungrige åt op hans avling, ja, midt ut av torner hentet de den, og snaren lurte på hans gods.
6 For labour cannot by any means come out of the earth, nor shall trouble spring out of the mountains:
For ikke skyter ulykke op av støvet, og møie spirer ikke frem av jorden;
7 yet man is born to labour, and [even so] the vulture's young seek the high places.
men mennesket fødes til møie, likesom ildens gnister flyver høit i været.
8 Nevertheless I will beseech the Lord, and will call upon the Lord, the sovereign of all;
Men jeg vilde vende mig til Gud og overlate min sak til ham,
9 who does great things and untraceable, glorious things also, and marvellous, of which there is no number:
han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall,
10 who gives rain upon the earth, sending water on the earth:
som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene,
11 who exalts the lowly, and raises up them that are lost:
som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse,
12 frustrating the counsels of the crafty, and their hands shall not perform the truth:
som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer,
13 who takes the wise in their wisdom, and subverts the counsel of the crafty
han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet;
14 In the day darkness shall come upon them, and let them grope in the noon-day even as in the night:
om dagen støter de på mørke, og om middagen famler de som om natten.
15 and let them perish in war, and let the weak escape from the hand of the mighty.
Og således frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd,
16 And let the weak have hope, but the mouth of the unjust be stopped.
og det blir håp for den ringe, og ondskapen må lukke sin munn.
17 But blessed [is] the man whom the Lord has reproved; and reject not thou the chastening of the Almighty.
Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe!
18 for he causes [a man] to be in pain, and restores [him] again: he smites, and his hands heal.
For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender læger.
19 Six time he shall deliver thee out of distresses: and in the seventh harm shall not touch thee.
I seks trengsler skal han berge dig, og i den syvende skal intet ondt røre dig.
20 In famine he shall deliver thee from death: and in war he shall free thee from the power of the sword.
I hungersnød frir han dig fra døden og i krig fra sverdets vold.
21 He shall hide thee from the scourge of the tongue: and thou shalt not be afraid of coming evils.
For tungens svepe skal du være skjult, og du skal ikke frykte når ødeleggelsen kommer.
22 Thou shalt laugh at the unrighteous and the lawless: and thou shalt not be afraid of wild beasts.
Ødeleggelse og hunger skal du le av, og for jordens ville dyr skal du ikke frykte;
23 For the wild beasts of the field shall be at peace with thee.
for med markens stener står du i pakt, og markens ville dyr holder fred med dig.
24 Then shalt thou know that thy house shall be at peace, and the provision for thy tabernacle shall not fail.
Og du skal få se at ditt telt er trygt, og ser du over din eiendom, skal du intet savne.
25 And thou shalt know that thy seed [shall be] abundant; and thy children shall be like the herbage of the field.
Og du skal få se at din ætt blir tallrik, og dine efterkommere som jordens urter.
26 And thou shalt come to the grave like ripe corn reaped in its season, or as a heap of the corn-flour collected in proper time.
Du skal i fullmoden alder gå i graven, likesom kornbånd føres inn sin tid.
27 Behold, we have thus sought out these matters; these are what we have heard: but do thou reflect with thyself, if thou hast done anything [wrong].
Se, dette er det vi har utgransket, og således er det. Hør det og merk dig det!
