Job 41
1 But wilt thou catch the serpent with a hook, and put a halter about his nose?
Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?
2 Or wilt thou fasten a ring in his nostril, and bore his lip with a clasp?
Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
3 Will he address thee with a petition? softly, with the voice of a suppliant?
Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
4 And will he make a covenant with thee? and wilt thou take him for a perpetual servant?
Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
5 And wilt thou play with him as with a bird? or bind him as a sparrow for a child?
Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
6 And do the nations feed upon him, and the nations of the Phoenicians share him?
Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
7 And all the ships come together would not be able to bear the mere skin of his tail; neither [shall they carry] his head in fishing-vessels.
Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
8 But thou shalt lay thy hand upon him [once], remembering the war that is waged by his mouth; and let it not be done any more.
Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
9 Hast thou not seen him? and hast thou not wondered at the things said [of him]?
Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.
10 Dost thou not fear because preparation has been made by me? for who is there that resists me?
Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
11 Or who will resist me, and abide, since the whole [world] under heaven is mine?
Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
12 I will not be silent because of him: though because of his power [one] shall pity his antagonist.
Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
13 Who will open the face of his garment? and who can enter within the fold of his breastplate?
Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
14 Who will open the doors of his face? terror is round about his teeth.
Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
15 His inwards are as brazen plates, and the texture of his [skin] as a smyrite stone.
Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
16 One [part] cleaves fast to another, and the air cannot come between them.
De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
17 They will remain united each to the other: they are closely joined, and cannot be separated.
Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
18 At his sneezing a light shines, and his eyes are [as] the appearance of the morning star.
Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
19 Out of his mouth proceed as it were burning lamps, and as it were hearths of fire are cast abroad.
Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
20 Out of his nostrils proceeds smoke of a furnace burning with fire of coals.
Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
21 His breath is [as] live coals, and a flame goes out of his mouth.
Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
22 And power is lodged in his neck, before him destruction runs.
På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
23 The flesh also of his body is joined together: [if one] pours [violence] upon him, he shall not be moved.
Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
24 His heart is firm as a stone, and it stands like an unyielding anvil.
Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
25 And when he turns, [he is] a terror to the four-footed wild beasts which leap upon the earth.
Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
26 If spears should come against him, [men] will effect nothing, [either with] the spear or the breast-plate.
Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
27 For he considers iron as chaff, and brass as rotten wood.
Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
28 The bow of brass shall not would him, he deems a slinger as grass.
Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.
29 Mauls are counted as stubble; and he laughs to scorn the waving of the firebrand.
Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
30 His lair is [formed of] sharp points; and all the gold of the sea under him is an immense [quantity of] clay.
På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
31 He makes the deep boil like a brazen caldron; and he regards the sea as a pot of ointment,
Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
32 and the lowest part of the deep as a captive: he reckons the deep as [his] range.
Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
33 There is nothing upon the earth like to him, formed to be sported with by my angels.
Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
34 He beholds every high thing: and he is king of all that are in the waters.
Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.
