Job 32
1 And his three friends also ceased any longer to answer Job: for Job was righteous before them.
De tre menn svarte ikke Job mere, fordi han var rettferdig i sine egne øine.
2 Then Elius the son of Barachiel, the Buzite, of the kindred of Ram, of the country of Ausis, was angered: and he was very angry with Job, because he justified himself before the Lord.
Da optendtes Elihus vrede - han stammet fra Bus og var sønn av Barak'el, av Rams ætt. Mot Job optendtes hans vrede, fordi han holdt sig selv for å være rettferdig for Gud,
3 And he was also very angry with [his] three friends, because they were not able to return answers to Job, yet set him down for an ungodly man.
og mot hans tre venner optendtes hans vrede, fordi de ikke fant noget svar og allikevel dømte Job skyldig.
4 But Elius had forborne to give an answer to Job, because they were older than he.
Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han.
5 And Elius saw that there was no answer in the mouth of the three men; and he was angered in his wrath.
Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede.
6 And Elius the Buzite the son of Barachiel answered and said, I am younger in age, and ye are elder, wherefore I kept silence, fearing to declare to you my own knowledge.
Så tok da Elihu, sønn av Barak'el, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet.
7 And I said, It is not time that speaks, though in many years [men] know wisdom:
Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!
8 but there is a spirit in mortals; and the inspiration of the Almighty is that which teaches.
Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.
9 The long-lived are not wise [as such]; neither do the aged know judgment.
De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er.
10 Wherefore I said, Hear me, and I will tell you what I know.
Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet.
11 Hearken to my words; for I will speak in your hearing, until ye shall have tried [the matter] with words:
Jeg ventet på eders ord, jeg lyttet efter forstandig tale fra eder, mens I grundet på hvad I skulde si.
12 and I shall understand as far as you; and, behold, there was no one of you that answered Job his words in argument,
Jeg gav akt på eder; men det var ingen av eder som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord.
13 lest ye should say, We have found that we have added wisdom to the Lord.
Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham; bare Gud kan få bukt med ham, ikke noget menneske!
14 And ye have commissioned a man to speak such words.
Han har jo ikke rettet sin tale mot mig, og med eders ord vil jeg ikke svare ham.
15 They were afraid, they answered no longer; they gave up their speaking.
De er forferdet og svarer ikke mere; ordene er blitt borte for dem.
16 I waited, (for I had not spoken, ) because they stood still, they answered not.
Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mere?
17 And Elius continued, and said, I will again speak,
Også jeg vil nu svare for min del; også jeg vil uttale hvad jeg vet.
18 for I am full of words, for the spirit of my belly destroys me.
For jeg er full av ord; ånden i mitt indre driver mig.
19 And my belly is as a skin of sweet wine, bound up [and] ready to burst; or as a brazier's labouring bellows.
Mitt indre er som innestengt vin; som nyfylte skinnsekker vil det revne.
20 I will speak, that I may open my lips and relieve myself.
Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine leber og svare.
21 For truly I will not be awed because of man, nor indeed will I be confounded before a mortal.
Jeg vil ikke ta parti for nogen, og jeg vil ikke smigre for noget menneske;
22 For I know not how to respect persons: and if otherwise, even the moths would eat me.
for jeg forstår ikke å smigre; ellers kunde min skaper lett rykke mig bort.
