Genesis 21
1 And the Lord visited Sarrha, as he said, and the Lord did to Sarrha, as he spoke.
Og Herren så til Sara som han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara som han hadde lovt.
2 And she conceived and bore to Abraam a son in old age, at the set time according as the Lord spoke to him.
Sara blev fruktsommelig og fødte Abraham en sønn i hans alderdom på den fastsatte tid som Gud hadde talt til ham om.
3 And Abraam called the name of his son that was born to him, whom Sarrha bore to him, Isaac.
Og Abraham kalte den sønn han hadde fått, den som Sara hadde født ham, Isak.
4 And Abraam circumcised Isaac on the eighth day, as God commanded him.
Og Abraham omskar Isak, sin sønn, da han var åtte dager gammel, således som Gud hadde befalt ham.
5 And Abraam was a hundred years old when Isaac his son was born to him.
Abraham var hundre år gammel da han fikk sin sønn Isak.
6 And Sarrha said, The Lord has made laughter for me, for whoever shall hear shall rejoice with me.
Da sa Sara: Gud har gjort det så at jeg må le; alle som hører dette, vil le av mig.
7 And she said, Who shall say to Abraam that Sarrha suckles a child? for I have born a child in my old age.
Og hun sa: Hvem skulde vel ha sagt til Abraham at Sara gir barn å die? Og nu har jeg født ham en sønn i hans alderdom.
8 And the child grew and was weaned, and Abraam made a great feast the day that his son Isaac was weaned.
Og gutten vokste op og blev avvent; og Abraham gjorde et stort gjestebud den dag Isak blev avvent.
9 And Sarrha having seen the son of Agar the Egyptian who was born to Abraam, sporting with Isaac her son,
Og Sara så at egypterkvinnen Hagars sønn, som hun hadde født Abraham, spottet,
10 then she said to Abraam, Cast out this bondwoman and her son, for the son of this bondwoman shall not inherit with my son Isaac.
og hun sa til Abraham: Driv ut denne trælkvinne og hennes sønn! For denne trælkvinnes sønn skal ikke arve med min sønn, med Isak.
11 But the word appeared very hard before Abraam concerning his son.
Dette gjorde Abraham meget ondt for hans sønns skyld.
12 But God said to Abraam, Let it not be hard before thee concerning the child, and concerning the bondwoman; in all things whatsoever Sarrha shall say to thee, hear her voice, for in Isaac shall thy seed be called.
Men Gud sa til Abraham: La det ikke gjøre dig ondt for guttens og for din trælkvinnes skyld! Lyd Sara i alt det hun sier til dig! For i Isak skal det nevnes dig en ætt.
13 And moreover I will make the son of this bondwoman a great nation, because he is thy seed.
Men også trælkvinnens sønn vil jeg gjøre til et folk, fordi han er din sønn.
14 And Abraam rose up in the morning and took loaves and a skin of water, and gave [them] to Agar, and he put the child on her shoulder, and sent her away, and she having departed wandered in the wilderness near the well of the oath.
Da stod Abraham tidlig op om morgenen og tok brød og en skinnsekk med vann og gav Hagar og la det på hennes skulder; han gav henne også gutten med og lot henne fare. Og hun gikk avsted og for vill i Be'erseba-ørkenen.
15 And the water failed out of the skin, and she cast the child under a fir tree.
Da det var forbi med vannet i sekken, kastet hun gutten fra sig under en busk
16 And she departed and sat down opposite him at a distance, as it were a bow-shot, for she said, Surely I cannot see the death of my child: and she sat opposite him, and the child cried aloud and wept.
og gikk bort og satte sig et stykke ifra, sa langt som et bueskudd; for hun tenkte: Jeg vil ikke se på at gutten dør. Så satt hun et stykke ifra og brast i gråt.
17 And God heard the voice of the child from the place where he was, and an angel of God called Agar out of heaven, and said to her, What is it, Agar? fear not, for God has heard the voice of the child from the place where he is.
Men Gud hørte gutten ynke sig, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hvad fattes dig, Hagar? Frykt ikke! For Gud har hørt gutten ynke sig der han ligger.
18 Rise up, and take the child, and hold him in thine hand, for I will make him a great nation.
Reis dig, løft gutten op og hold ham ved hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folk.
19 And God opened her eyes, and she saw a well of springing water; and she went and filled the skin with water, and gave the child drink.
Og Gud åpnet hennes øine, så hun så en brønn; da gikk hun dit og fylte sekken med vann og gav gutten å drikke.
20 And God was with the child, and he grew and dwelt in the wilderness, and became an archer.
Og Gud var med gutten; han blev stor og bodde i ørkenen, og da han vokste til, blev han bueskytter.
21 And he dwelt in the wilderness, and his mother took him a wife out of Pharan of Egypt.
Han bosatte sig i ørkenen Paran, og hans mor tok en hustru til ham fra Egypten.
22 And it came to pass at that time that Abimelech spoke, and Ochozath his friend, and Phichol the chief captain of his host, to Abraam, saying, God is with thee in all things, whatsoever thou mayest do.
Ved denne tid kom Abimelek og Pikol, hans hærfører, og sa til Abraham: Gud er med dig i alt det du gjør.
23 Now therefore swear to me by God that thou wilt not injure me, nor my seed, nor my name, but according to the righteousness which I have performed with thee thou shalt deal with me, and with the land in which thou hast sojourned.
Så tilsverg mig nu her ved Gud at du ikke vil fare med svik mot mig og mine barn og min ætt! Likesom jeg har vist godhet mot dig, så skal du gjøre det samme mot mig og mot det land du bor i som fremmed.
24 And Abraam said, I will swear.
Da sa Abraham: Ja, det skal jeg tilsverge dig.
25 And Abraam reproved Abimelech because of the wells of water, which the servants of Abimelech took away.
Men Abraham gikk i rette med Abimelek for en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt med vold.
26 And Abimelech said to him, I know not who has done this thing to thee, neither didst thou tell it me, neither heard I it but only to-day.
Da sa Abimelek: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette; hverken har du sagt mig det, eller har jeg hørt det før idag.
27 And Abraam took sheep and calves, and gave them to Abimelech, and both made a covenant.
Da tok Abraham småfe og storfe og gav Abimelek, og de gjorde en pakt med hverandre.
28 And Abraam set seven ewe-lambs by themselves.
Og Abraham stilte syv får av småfeet for sig selv.
29 And Abimelech said to Abraam, What are these seven ewe-lambs which thou hast set alone?
Da sa Abimelek til Abraham Hvad skal disse syv får her som du har stilt for sig selv?
30 And Abraam said, Thou shalt receive the seven ewe-lambs of me, that they may be for me as a witness, that I dug this well.
Han svarte: Disse syv får skal du ta imot av mig; det skal være til et vidnesbyrd for mig at jeg har gravd denne brønn.
31 Therefore he named the name of that place, The Well of the Oath, for there they both swore.
Derfor kalte de dette sted Be'erseba; for der gjorde de begge sin ed.
32 And they made a covenant at the well of the oath. And there rose up Abimelech, Ochozath his friend, and Phichol the commander-in-chief of his army, and they returned to the land of the Phylistines.
Så gjorde de da en pakt i Be'erseba; og Abimelek og Pikol, hans hærfører, brøt op og vendte tilbake til filistrenes land.
33 And Abraam planted a field at the well of the oath, and called there on the name of the Lord, the everlasting God.
Og Abraham plantet en tamarisk i Be'erseba, og der påkalte han Herrens, den evige Guds navn.
34 And Abraam sojourned in the land of the Phylistines many days.
Og Abraham bodde som fremmed i filistrenes land en lang tid.
