Exodus 1
1 These are the names of the sons of Israel that came into Egypt together with Jacob their father; they came in each with their whole family.
Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypten; med Jakob kom de, hver med sitt hus:
2 Ruben, Simeon, Levi, Judas,
Ruben, Simeon, Levi og Juda,
3 Issachar, Zabulon, Benjamin,
Issakar, Sebulon og Benjamin,
4 Dan and Nephthalim, Gad and Aser.
Dan og Naftali, Gad og Aser.
5 But Joseph was in Egypt. And all the souls [born] of Jacob were seventy-five.
De som nedstammet fra Jakob, var i alt sytti sjeler; men Josef var allerede i Egypten.
6 And Joseph died, and all his brethren, and all that generation.
Og Josef døde og alle hans brødre og hele den slekt.
7 And the children of Israel increased and multiplied, and became numerous and grew exceedingly strong, and the land multiplied them.
Men Israels barn var fruktbare og tok sterkt til og blev mange og overmåte tallrike, og landet blev fullt av dem.
8 And there arose up another king over Egypt, who knew not Joseph.
Da kom det en ny konge over Egypten, som ikke visste noget om Josef.
9 And he said to his nation, Behold, the race of the children of Israel is a great multitude, and is stronger than we:
Og han sa til sitt folk: Se, israelittenes folk er større og tallrikere enn vi.
10 come then, let us deal craftily with them, lest at any time they be increased, and whensoever war shall happen to us, these also shall be added to our enemies, and having prevailed against us in war, they will depart out of the land.
Nu vel, la oss gå klokt til verks mot dem, forat de ikke skal ta mere til, og forat de ikke, om det kommer krig, skal slå sig i lag med våre fiender og føre krig mot oss og dra ut av landet.
11 And he set over them task-masters, who should afflict them in their works; and they built strong cities for Pharao, both Pitho, and Ramesses, and On, which is Heliopolis.
Så satte de arbeidsfogder over dem til å plage dem med tvangsarbeid; og de måtte bygge for Farao to byer til oplagssteder, Pitom og Ra'amses.
12 But as they humbled them, by so much they multiplied, and grew exceedingly strong; and the Egyptians greatly abhorred the children of Israel.
Men jo mere de plaget dem, dess mere tok de til, og dess mere bredte de sig ut, så egypterne begynte å grue for Israels barn.
13 And the Egyptians tyrannised over the children of Israel by force.
Og egypterne tvang Israels barn til å træle for sig,
14 And they embittered their life by hard labours, in the clay and in brick-making, and all the works in the plains, according to all the works, wherein they caused them to serve with violence.
og de forbitret livet for dem med hårdt trælarbeid i ler og tegl og med alle slags trælarbeid på marken, alt det trælarbeid som de tvang dem til å gjøre.
15 And the king of the Egyptians spoke to the midwives of the Hebrews; the name of the one was, Sepphora; and the name of the second, Phua.
Og kongen i Egypten sa til de hebraiske jordmødre - den ene av dem hette Sifra og den andre Pua -:
16 And he said, When ye do the office of midwives to the Hebrew women, and they are about to be delivered, if it be a male, kill it; but if a female, save it.
Når I hjelper de hebraiske kvinner til å føde, så skal I se efter i jordmorstolen; er det da en sønn, sa drep ham, men er det en datter, da kan hun leve.
17 But the midwives feared God, and did not as the king of Egypt appointed them; and they saved the male children alive.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypten bød dem, men lot guttebarna leve.
18 And the king of Egypt called the midwives, and said to them, Why is it that ye have done this thing, and saved the male children alive?
Da kalte kongen i Egypten jordmødrene til sig og sa til dem: Hvorfor gjør I dette og lar guttebarna leve?
19 And the midwives said to Pharao, The Hebrew women are not as the women of Egypt, for they are delivered before the midwives go in to them. So they bore children.
Jordmødrene svarte Farao: De hebraiske kvinner er ikke som de egyptiske, de er sterkere; før jordmoren kommer til dem, har de født.
20 And God did well to the midwives, and the people multiplied, and grew very strong.
Og Gud gjorde vel imot jordmødrene; og folket tok til og blev overmåte tallrikt.
21 And as the midwives feared God, they established for themselves families.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, gav han dem avkom.
22 And Pharao charged all his people, saying, Whatever male [child] shall be born to the Hebrews, cast into the river; and every female, save it alive.
Da bød Farao alt sitt folk og sa: Hver sønn som fødes, skal kastes i elven, men hver datter skal I la leve.
