Chronicles I 16
1 So they brought in the ark of God, and set it in the midst of the tabernacle which David pitched for it; and they offered whole-burnt-offerings and peace-offerings before God.
Då dei hadde ført Guds kista inn, sette dei henne i tjeldet som David hadde sett upp åt henne; deretter bar dei fram brennoffer og takkoffer for Guds åsyn.
2 And David finished offering up whole-burnt-offerings and peace-offerings, and blessed the people in the name of the Lord.
Og då David hadde ofra brennofferet og takkofferet, velsigna han folket i Herrens namn.
3 And he divided to every man of Israel (both men and women), to [every] man one baker's loaf, and a cake.
Og til kvar og ein av alle israelitarne, både kar og kvinna, skifte han ut ein brødleiv, eit stykke kjøt og ei rosinkaka.
4 And he appointed before the ark of the covenant of the Lord, Levites to minister [and] lift up the voice, and to give thanks and praise the Lord God of Israel:
Og han sette sume levitar til å gjera tenesta framfor Herrens kista, at dei skulde prisa, takka og lova Herren, Israels Gud.
5 Asaph [was] the chief, and next to him Zacharias, Jeiel, Semiramoth, and Jeiel, Mattathias, Eliab, and Banaeas, and Abdedom: and Jeiel sounding with musical instruments, lutes [and] harps, and Asaph with cymbals:
Asaf var den fremste, og Zakarja næst etter honom, og so Je’iel, Semiramot, Jehiel og Mattitja, Eliab, Benaja, Obed-Edom og Je’iel med harpor og cithrar, og Asaf skulde slå på cymblar.
6 and Banaeas and Oziel the priests [sounding] continually with trumpets before the ark of the covenant of God in that day.
Men prestarne Benaja og Jahaziel skulde standa stendigt med trompetarne sine framfor Guds sambandskista.
7 Then David first gave orders to praise the Lord by the hand of Asaph and his brethren.
Den dagen var det at David fyrst fastsette den skipnaden at dei ved Asaf og brørne hans skulde prisa Herren på denne visi:
8 Song. Give thanks to the Lord, call upon him by his name, make known his designs among the people.
«Prisa Herren, kalla på hans namn! Forkynn millom folkeslagi hans storverk!
9 Sing [songs] to him, and sing hymns to him, relate to all [people] his wonderful deeds, which the Lord has wrought.
Syng for honom, syng honom lov! Tala um alle hans under!
10 Praise his holy name, the heart that seeks his pleasure shall rejoice.
Rosa dykk av hans heilage namn, hjarta glede seg hjå deim som søkjer Herren!
11 Seek the Lord and be strong, seek his face continually.
Spør etter Herren og hans magt, søk hans åsyn alltid!
12 Remember his wonderful works which he has wrought, his wonders, and the judgments of his mouth;
Kom i hug hans under som han hev gjort, hans undergjerningar og domsordi frå hans munn,
13 [ye] seed of Israel his servants, [ye] seed of Jacob his chosen ones.
de etterkomarar av Israel, hans tenar, søner åt Jakob, hans utvalde.
14 He [is] the Lord our God; his judgments [are] in all the earth.
Han er Herren, vår Gud; yver all jordi gjeng hans domar.
15 Let us remember his covenant for ever, his word which he commanded to a thousand generations,
Kom æveleg i hug hans pakt, det ord han sette fast for tusund ætter,
16 which he covenanted with Abraham, and his oath [sworn] to Isaac.
den pakt han gjorde med Abraham, og hans eid til Isak!
17 He confirmed it to Jacob for an ordinance, to Israel [as] an everlasting covenant,
Han gjorde det til ein rett for Jakob, for Israel til ein æveleg pakt,
18 saying, To thee will I give the land of Chanaan, the line of your inheritance:
med di han sagde: «Deg vil eg gjeva Kana’ans land til arvlut, »
19 when they were few in number, when they were but little, and dwelt as strangers in it;
då de var ein liten flokk, få og framande der.
20 and went from nation to nation, and from one kingdom to another people.
Og dei vandra frå folk til folk, frå eitt rike til eit anna folk.
21 He suffered not a man to oppress them, and he reproved kings for their sakes,
Han let ikkje nokon få gjera valdsverk mot deim, og han refste kongar for deira skuld:
22 saying, Touch not my anointed ones, and deal not wrongfully with my prophets.
«Rør ikkje deim eg hev salva, og gjer ikkje vondt med mine profetar!»
23 Sing ye to the Lord, all the earth; proclaim his salvation from day to day.
Syng for Herren, all jordi! Forkynn frå dag til dag hans frelsa!
24 Declare among the nations his glory, his wondrous deeds among all peoples.
Fortel millom heidningar hans æra, millom alle folkeslag hans under!
25 For the Lord [is] great, and greatly to be praised: he [is] to be feared above all gods.
For Herren er stor og mykje lovsungen, og skræmeleg er han framfor alle gudar.
26 For all the gods of the nations [are] idols; but our God made the heavens.
For alle gudar hjå folki er avgudar; men Herren hev gjort himmelen.
27 Glory and praise [are] in his presence; strength and rejoicing [are] in his place.
Høgd og herlegdom er for hans åsyn, styrke og gleda er på hans stad.
28 Give to the Lord, ye families of the nations, give to the Lord glory and strength.
Gjev Herren, de folkeætter, gjev Herren æra og magt!
29 Give to the Lord the glory [belonging] to his name: take gifts and offer [them] before him; and worship the Lord in his holy courts.
Gjev Herren hans namns æra, tak gåvor med og kom for hans åsyn, tilbed Herren i heilagt skrud!
30 Let the whole earth fear before him; let the earth be established, and not be moved.
Skjelv for hans åsyn, all jordi! Jordriket stend fast; det let seg ikkje rikka.
31 Let the heavens rejoice, and let the earth exult; and let them say among the nations, The Lord reigns.
Himmelen glede seg, og jordi fagne seg, og dei skal segja millom heidningarne: «Herren er konge.»
32 The sea with its fullness shall resound and the tree of the field, and all things in it.
Havet dure og alt som i det er! Marki frygde seg og alt det som på marki er!
33 Then shall the trees of the wood rejoice before the Lord, for he is come to judge the earth.
Då fegnast trei i skogen for Herrens åsyn; for han kjem og skal døma jordi.
34 Give thanks to the Lord, for [it is] good, for his mercy [is] for ever.
Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
35 And say ye, Save us, O God of our salvation, and gather us, and rescue us from among the heathen, that we may praise thy holy name, and glory in thy praises.
Og seg: «Frels oss, du vår Frelse-Gud, og samla oss og fria oss ut frå heidningarne, so me kann prisa ditt heilage namn, rosa oss av ditt lov!»
36 Blessed [be] the Lord God of Israel from everlasting and to everlasting: And all the people shall say, Amen. So they praised the Lord.
Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva!» Og alt folket sagde amen og lova Herren.
37 And they left there Asaph and his brethren before the ark of the covenant of the Lord, to minister before the ark continually, according to the service of each day: from day to day.
Og der, framfor Herrens sambandskista, gav han Asaf og brørne hans det yrket, at dei stendigt skulde gjera tenesta framfor kista, soleis som det var fastsett for kvar dag.
38 And Abdedom and his brethren [were] sixty and eight; and Abdedom the son of Idithun, and Osa, [were] to be door-keepers.
Men Obed-Edom og brørne deira var åtte og seksti i tal, og Obed-Edom Jeditunsson og Hosa sette han til dørvaktarar.
39 And [they appointed] Sadoc the priest, and his brethren the priests, before the tabernacle of the Lord in the high place in Gabaon,
Og pesten Sadok og brørne hans, prestarne, sette han framfor Herrens hus på offerhaugen i Gibeon,
40 to offer up whole-burnt-offerings continually morning and evening, and according to all things written in the law of the Lord, which he commanded the children of Israel by Moses the servant of God.
at dei stendigt skulde ofra åt Herren brennoffer på brennofferaltaret, morgon og kveld, og gjera alt det som var fyresagt i Herrens lov, som han hadde sett for Israel.
41 And with him [were] Aeman and Idithun, and the rest chosen out by name to praise the Lord, for his mercy [endures] for ever.
Og i lag med deim var Heman og Jedutun og dei andre utvalde som var nemnde, at dei skulde lova Herren, av di hans miskunn varer æveleg.
42 And with them [there were] trumpets and cymbals to sound aloud, and musical instruments for the songs of God: and the sons of Idithun [were] at the gate.
Og trompetarne og cymblarne åt spelemennerne vart gøymde hjå Heman og Jedutun, og like eins andre spelgogner som høyrde gudstenesta til. Og Jedutuns-sønerne gjorde han til dørvaktarar.
43 And all the people went every one to his home: and David returned to bless his house.
Deretter gjekk heile lyden heim, kvar til sitt; men David snudde heim att, vilde helsa på husfolket sitt.
