< Psalms 88 >
1 A Song. A Psalm. Of the sons of Korah. To the chief music-maker; put to Mahalath Leannoth. Maschil. Of Heman the Ezrahite. O Lord, God of my salvation, I have been crying to you for help by day and by night:
En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
2 Let my prayer come before you; give ear to my cry:
La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
3 For my soul is full of evils, and my life has come near to the underworld. (Sheol )
For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket. (Sheol )
4 I am numbered among those who go down into the earth; I have become like a man for whom there is no help:
Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
5 My soul is among the dead, like those in the underworld, to whom you give no more thought; for they are cut off from your care.
frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.
6 You have put me in the lowest deep, even in dark places.
Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
7 The weight of your wrath is crushing me, all your waves have overcome me. (Selah)
Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. (Sela)
8 You have sent my friends far away from me; you have made me a disgusting thing in their eyes: I am shut up, and not able to come out.
Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
9 My eyes are wasting away because of my trouble: Lord, my cry has gone up to you every day, my hands are stretched out to you.
Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
10 Will you do works of wonder for the dead? will the shades come back to give you praise? (Selah)
Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? (Sela)
11 Will the story of your mercy be given in the house of the dead? will news of your faith come to the place of destruction?
Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
12 May there be knowledge of your wonders in the dark? or of your righteousness where memory is dead?
Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
13 But to you did I send up my cry, O Lord; in the morning my prayer came before you.
Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
14 Lord, why have you sent away my soul? why is your face covered from me?
Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
15 I have been troubled and in fear of death from the time when I was young; your wrath is hard on me, and I have no strength.
Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
16 The heat of your wrath has gone over me; I am broken by your cruel punishments.
Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
17 They are round me all the day like water; they have made a circle about me.
De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.
18 You have sent my friends and lovers far from me; I am gone from the memory of those who are dear to me.
Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.