Psalms 77

1 To the chief music-maker. After Jeduthun. Of Asaph. A Psalm. I was crying to God with my voice; even to God with my voice, and he gave ear to me.

Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

2 In the day of my trouble, my heart was turned to the Lord: my hand was stretched out in the night without resting; my soul would not be comforted.

På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

3 I will keep God in memory, with sounds of grief; my thoughts are troubled, and my spirit is overcome. (Selah)

Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. (Sela)

4 You keep my eyes from sleep; I am so troubled that no words come.

Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

5 My thoughts go back to the days of the past, to the years which are gone.

Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

6 The memory of my song comes back to me in the night; my thoughts are moving in my heart; my spirit is searching with care.

Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

7 Will the Lord put me away for ever? will he be kind no longer?

Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

8 Is his mercy quite gone for ever? has his word come to nothing?

Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

9 Has God put away the memory of his pity? are his mercies shut up by his wrath? (Selah)

Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? (Sela)

10 And I said, It is a weight on my spirit; but I will keep in mind the years of the right hand of the Most High.

Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

11 I will keep in mind the works of Jah: I will keep the memory of your wonders in the past.

Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

12 I will give thought to all your work, while my mind goes over your acts of power.

Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

13 Your way, O God, is holy: what god is so great as our God?

Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

14 You are the God who does works of power: you have made your strength clear to the nations.

Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

15 With your arm you have made your people free, the sons of Jacob and Joseph. (Selah)

Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. (Sela)

16 The waters saw you, O God; the waters saw you, they were in fear: even the deep was troubled.

Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

17 The clouds sent out water; the skies gave out a sound; truly, your arrows went far and wide.

Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

18 The voice of your thunder went rolling on; the world was flaming with the light of the storm; the earth was shaking.

Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

19 Your way was in the sea, and your road in the great waters; there was no knowledge of your footsteps.

Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.

20 You were guiding your people like a flock, by the hand of Moses and Aaron.

Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.