Psalms 39
1 To the chief music-maker. Of Jeduthun. A Psalm. Of David. I said, I will give attention to my ways, so that my tongue may do no wrong; I will keep my mouth under control, while the sinner is before me.
Til sangmesteren, til Jedutun; en salme av David. Jeg sa: Jeg vil vokte mine veier, så jeg ikke synder med min tunge; jeg vil legge munnkurv på min munn, så lenge den ugudelige ennu er for mine øine.
2 I made no sound, I said no word, even of good; and I was moved with sorrow.
Jeg blev taus og var aldeles stille, jeg tidde uten gagn, og min smerte blev oprørt.
3 My heart was burning in my breast; while I was deep in thought the fire was lighted; then I said with my tongue,
Mitt hjerte blev hett inneni mig, ved min grublen optendtes ild; - jeg talte med min tunge:
4 Lord, give me knowledge of my end, and of the measure of my days, so that I may see how feeble I am.
La mig vite, Herre, min ende, og mine dagers mål, hvad det er! La mig få vite hvad tid jeg skal bort!
5 You have made my days no longer than a hand's measure; and my years are nothing in your eyes; truly, every man is but a breath. (Selah)
Se, som en håndsbredd har du satt mine dager, og min livstid er som intet for dig; visselig, bare tomhet er hvert menneske, hvor fast han enn står. (Sela)
6 Truly, every man goes on his way like an image; he is troubled for no purpose: he makes a great store of wealth, and has no knowledge of who will get it.
Bare som et skyggebillede vandrer mannen, bare tomhet er deres uro; han dynger op og vet ikke hvem som skal samle det inn.
7 And now, Lord, what am I waiting for? my hope is in you.
Og nu, hvad håper jeg på Herre? - Mitt håp står til dig.
8 Make me free from all my sins; do not let me be shamed by the man of evil behaviour.
Frels mig fra alle mine overtredelser, gjør mig ikke til spott for dåren!
9 I was quiet, and kept my mouth shut; because you had done it.
Jeg tier, jeg later ikke op min munn; for du har gjort det.
10 No longer let your hand be hard on me; I am wasted by the blows of your hand.
Ta bort fra mig din plage! For din hånds slag er jeg blitt til intet.
11 By the weight of your wrath against man's sin, the glory of his form is wasted away; truly every man is but a breath. (Selah)
Tukter du en mann med straff for misgjerning, da fortærer du hans herlighet likesom møll; bare tomhet er hvert menneske. (Sela)
12 Let my prayer come to your ears, O Lord, and give attention to my cry, make an answer to my weeping: for my time here is short before you, and in a little time I will be gone, like all my fathers.
Hør min bønn, Herre, og vend øret til mitt rop, ti ikke til min gråt! for jeg er en fremmed hos dig, en gjest som alle mine fedre.
13 Let your wrath be turned away from me, so that I may be comforted, before I go away from here, and become nothing.
Se bort fra mig, så mitt åsyn må bli opklaret, før jeg går herfra og er ikke mere!
