Psalms 14

1 To the chief music-maker. Of David. The foolish man has said in his heart, God will not do anything. They are unclean, they have done evil works; there is not one who does good.

Til sangmesteren; av David. Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud. Onde, vederstyggelige er deres gjerninger; det er ingen som gjør godt.

2 The Lord was looking down from heaven on the children of men, to see if there were any who had wisdom, searching after God.

Herren skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er nogen forstandig, nogen som søker Gud.

3 They have all gone out of the way together; they are unclean, there is not one who does good, no, not one.

De er alle avveket, alle tilsammen fordervet; det er ingen som gjør godt, enn ikke én.

4 Have all the workers of evil no knowledge? they take my people for food as they would take bread; they make no prayer to the Lord.

Sanser de da ikke, alle de som gjør urett, som eter mitt folk, likesom de eter brød? På Herren kaller de ikke.

5 Then were they in great fear: for God is in the generation of the upright.

Da forferdes de såre; for Gud er med den rettferdige slekt.

6 You have put to shame the thoughts of the poor, but the Lord is his support.

Gjør bare den elendiges råd til skamme! For Herren er hans tilflukt.

7 May the salvation of Israel come out of Zion! when the fate of his people is changed by the Lord, Jacob will have joy and Israel will be glad.

O, at der fra Sion må komme frelse for Israel! Når Herren gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde sig, Israel glede sig.