< Proverbs 9 >
1 Wisdom has made her house, putting up her seven pillars.
Visdomsmøyi hev bygt seg hus, hev hogge til sine stolpar sju.
2 She has put her fat beasts to death; her wine is mixed, her table is ready.
Ho hev slagta sitt slagt og blanda sin vin og attåt duka sitt bord.
3 She has sent out her women-servants; her voice goes out to the highest places of the town, saying,
Sine ternor hev ho sendt ut, og ropar ovan frå haugarne i byen:
4 Whoever is simple, let him come in here; and to him who has no sense, she says:
«Den som er fåkunnig, vende seg hit!» Til den vitlause segjer ho:
5 Come, take of my bread, and of my wine which is mixed.
«Kom, og et av mitt brød og drikk av den vin eg hev blanda!»
6 Give up the simple ones and have life, and go in the way of knowledge.
Lat fåkunna fara so de kann liva og vandra på vegen til vit!
7 He who gives teaching to a man of pride gets shame for himself; he who says sharp words to a sinner gets a bad name.
Den som refser ein spottar, fær skam yver seg, den som lastar ein gudlaus, fær seg ein flekk.
8 Do not say sharp words to a man of pride, or he will have hate for you; make them clear to a wise man, and you will be dear to him.
Lasta’kje spottaren, han vil hata deg! Lasta den vise, han vil elska deg!
9 Give teaching to a wise man, and he will become wiser; give training to an upright man, and his learning will be increased.
Gjev ein vismann, so aukar hans visdom, lær ein rettferdig, so lærar han meir.
10 The fear of the Lord is the start of wisdom, and the knowledge of the Holy One gives a wise mind
Otte for Herren er upphav til visdom, og vit er å kjenna den Heilage.
11 For by me your days will be increased, and the years of your life will be long.
«For ved meg dine dagar skal aukast, og fleire livs-år fær du.»
12 If you are wise, you are wise for yourself; if your heart is full of pride, you only will have the pain of it.
Er du vis, so gagnar det deg sjølv, spottar du, so lyt du bera det åleine.
13 The foolish woman is full of noise; she has no sense at all.
Fru dårskap fer med ståk, fåkunnig som ho er og ingen ting veit.
14 Seated at the door of her house, in the high places of the town,
Ho sit attmed husdøri si, på ein stol høgt uppe i byen,
15 Crying out to those who go by, going straight on their way, she says:
og bed inn dei som ferdast på vegen, som gjeng sine stigar beint fram:
16 Whoever is simple, let him come in here: and to him who is without sense, she says:
«Den som er fåkunnig, vende seg hit!» Ja, til den vitlause segjer ho:
17 Drink taken without right is sweet, and food in secret is pleasing.
«Stole vatn er søtt, og ljuvlegt er løyn-ete brød.»
18 But he does not see that the dead are there, that her guests are in the deep places of the underworld. (Sheol )
Og han veit’kje at der bur daudingar, at hennar gjester er i helheims djup. (Sheol )