Proverbs 7
1 My son, keep my sayings, and let my rules be stored up with you.
Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!
2 Keep my rules and you will have life; let my teaching be to you as the light of your eyes;
Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!
3 Let them be fixed to your fingers, and recorded in your heart.
Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
4 Say to wisdom, You are my sister; let knowledge be named your special friend:
Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
5 So that they may keep you from the strange woman, even from her whose words are smooth.
forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
6 Looking out from my house, and watching through the window,
For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
7 I saw among the young men one without sense,
og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
8 Walking in the street near the turn of her road, going on the way to her house,
som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
9 At nightfall, in the evening of the day, in the black dark of the night.
i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
10 And the woman came out to him, in the dress of a loose woman, with a designing heart;
Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.
11 She is full of noise and uncontrolled; her feet keep not in her house.
Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
12 Now she is in the street, now in the open spaces, waiting at every turning of the road.
Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.
13 So she took him by his hand, kissing him, and without a sign of shame she said to him:
Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:
14 I have a feast of peace-offerings, for today my oaths have been effected.
Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;
15 So I came out in the hope of meeting you, looking for you with care, and now I have you.
derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.
16 My bed is covered with cushions of needlework, with coloured cloths of the cotton thread of Egypt;
Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
17 I have made my bed sweet with perfumes and spices.
Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
18 Come, let us take our pleasure in love till the morning, having joy in love's delights.
Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!
19 For the master of the house is away on a long journey:
For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;
20 He has taken a bag of money with him; he is coming back at the full moon.
pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.
21 With her fair words she overcame him, forcing him with her smooth lips.
Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.
22 The simple man goes after her, like an ox going to its death, like a roe pulled by a cord;
Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,
23 Like a bird falling into a net; with no thought that his life is in danger, till an arrow goes into his side.
inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
24 So now, my sons, give ear to me; give attention to the sayings of my mouth;
Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!
25 Let not your heart be turned to her ways, do not go wandering in her footsteps.
La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!
26 For those wounded and made low by her are great in number; and all those who have come to their death through her are a great army.
For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;
