Proverbs 5
1 My son, give attention to my wisdom; let your ear be turned to my teaching:
Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
2 So that you may be ruled by a wise purpose, and your lips may keep knowledge.
så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
3 For honey is dropping from the lips of the strange woman, and her mouth is smoother than oil;
For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
4 But her end is bitter as wormwood, and sharp as a two-edged sword;
men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket. (Sheol h7585)
6 She never keeps her mind on the road of life; her ways are uncertain, she has no knowledge.
På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
7 Give ear to me then, my sons, and do not put away my words from you.
Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
8 Go far away from her, do not come near the door of her house;
La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
9 For fear that you may give your honour to others, and your wealth to strange men:
forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
10 And strange men may be full of your wealth, and the fruit of your work go to the house of others;
forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
11 And you will be full of grief at the end of your life, when your flesh and your body are wasted;
så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
12 And you will say, How was teaching hated by me, and my heart put no value on training;
Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
13 I did not give attention to the voice of my teachers, my ear was not turned to those who were guiding me!
så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
14 I was in almost all evil in the company of the people.
Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
15 Let water from your store and not that of others be your drink, and running water from your fountain.
Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
16 Let not your springs be flowing in the streets, or your streams of water in the open places.
Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
17 Let them be for yourself only, not for other men with you.
La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
18 Let blessing be on your fountain; have joy in the wife of your early years.
Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
19 As a loving hind and a gentle doe, let her breasts ever give you rapture; let your passion at all times be moved by her love.
Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
20 Why let yourself, my son, go out of the way with a strange woman, and take another woman in your arms?
Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
21 For a man's ways are before the eyes of the Lord, and he puts all his goings in the scales.
For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
22 The evil-doer will be taken in the net of his crimes, and prisoned in the cords of his sin.
Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
23 He will come to his end for need of teaching; he is so foolish that he will go wandering from the right way.
Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
