Matthew 20
1 For the kingdom of heaven is like the master of a house, who went out early in the morning to get workers into his vine-garden.
For himmelriket kann liknast med ein husbond som gjekk ut tidleg um morgonen og vilde leiga arbeidsfolk til vingarden sin.
2 And when he had made an agreement with the workmen for a penny a day, he sent them into his vine-garden.
Han vart samd med arbeidsfolki um ei mark for dagen, og sende deim burt i vingarden.
3 And he went out about the third hour, and saw others in the market-place doing nothing;
So gjekk han ut ikring den tridje timen, og fekk sjå nokre andre som stod gjerandslause på torget.
4 And he said to them, Go into the vine-garden with the others, and whatever is right I will give you. And they went to work.
Han sagde til deim: «Gakk de og burt i vingarden, og det som rett er, skal de få.» So gjekk dei.
5 Again he went out about the sixth and the ninth hour, and did the same.
Sidan gjekk han ut ikring den sette og niande timen og gjorde like eins.
6 And about the eleventh hour he went out and saw others doing nothing; and he says to them, Why are you here all the day doing nothing?
Då det leid til den ellevte timen, gjekk han ut att, og fann endå nokre som stod der. Han segjer til dei: «Kvi stend de her arbeidslause heile dagen?»
7 They say to him, Because no man has given us work. He says to them, Go in with the rest, into the vine-garden.
«Av di ingen hev leigt oss, » svara dei. «Gakk de og burt i vingarden!» sagde han då.
8 And when evening came, the lord of the vine-garden said to his manager, Let the workers come, and give them their payment, from the last to the first.
Um kvelden sagde vingardseigaren til hushaldaren sin: «Ropa inn arbeidsfolket, og lat deim få løni si! Tak til med dei siste, og haldt fram til dei fyrste!»
9 And when those men came who had gone to work at the eleventh hour, they were given every man a penny.
So kom dei som var leigde kring den ellevte timen, og fekk ei mark kvar.
10 Then those who came first had the idea that they would get more; and they, like the rest, were given a penny.
Då dei fyrste kom, tenkte dei at dei skulde få meir; men dei fekk og kvar si mark;
11 And when they got it, they made a protest against the master of the house,
då dei fekk den, mukka dei mot husbonden og sagde:
12 Saying, These last have done only one hour's work, and you have made them equal to us, who have undergone the hard work of the day and the burning heat.
«Desse siste hev’kje arbeidt meir enn ein time, og so gjev du deim likt med oss, som hev slite og sveitta heile dagen!»
13 But he in answer said to one of them, Friend, I do you no wrong: did you not make an agreement with me for a penny?
Då svara han ein av deim: «Eg gjer deg ikkje urett, venen min. Var me’kje samde um ei mark?
14 Take what is yours, and go away; it is my pleasure to give to this last, even as to you.
Tak du ditt og gakk! Men eg hev hug til å gjeva denne siste likso mykje som deg.
15 Have I not the right to do as seems good to me in my house? or is your eye evil, because I am good?
Hev eg’kje lov til å gjera med mitt som eg vil? Eller ser du ilt til det at eg gjer vel?»
16 So the last will be first, and the first last.
Soleis skal dei siste vera dei fyrste, og dei fyrste dei siste; for mange er kalla, men få utvalde.»
17 And when Jesus was going up to Jerusalem, he took the twelve disciples on one side, and said to them,
Med Jesus var på vegen til Jerusalem, tok han dei tolv læresveinarne til sides og sagde til deim:
18 See, we go up to Jerusalem; and the Son of man will be given into the hands of the chief priests and scribes; and they will give orders for him to be put to death,
«No fer me upp til Jerusalem, og Menneskjesonen skal gjevast i henderne på dei øvste prestarne og dei skriftlærde, og dei kjem til å døma honom frå livet
19 And will give him up to the Gentiles to be made sport of and to be whipped and to be put to death on the cross: and the third day he will come back again from the dead.
og gjeva honom yver til heidningarne, so dei skal spotta og hudfletta og krossfesta honom; men tridje dagen skal han standa upp att.»
20 Then the mother of the sons of Zebedee came to him with her sons, giving him worship and making a request of him.
Då kom mor åt Sebedæus-sønerne til honom med sønerne sine, og fall på kne og bad honom um noko.
21 And he said to her, What is your desire? She says to him, Let my two sons be seated, the one at your right hand, and the other at your left, in your kingdom.
«Kva er det du vil?» spurde han. Ho svara: «Seg at desse tvo sønerne mine skal få sitja innmed deg i riket ditt, den eine på di høgre og den andre på di vinstre sida!»
22 But Jesus made answer and said, You have no idea what you are requesting. Are you able to take of the cup which I am about to take?
«De veit ikkje kva de bed um, » sagde Jesus. «Kann de drikka den skåli som eg lyt drikka?» «Ja, det kann me, » svara dei.
23 They say to him, We are able. He says to them, Truly, you will take of my cup: but to be seated at my right hand and at my left is not for me to give, but it is for those for whom my Father has made it ready.
Då sagde han: «Mi skål skal de nok drikka, men sæte ved mi høgre og vinstre sida kann ikkje eg gjeva nokon; det lyt dei få som far min hev etla det åt.»
24 And when it came to the ears of the ten, they were angry with the two brothers.
Då dei ti høyrde det, vart dei harme på dei tvo brørne.
25 But Jesus said to them, You see that the rulers of the Gentiles are lords over them, and their great ones have authority over them.
Då kalla Jesus deim kring seg og sagde: «De veit at fyrstarne råder yver folki sine, og dei store hev velde yver deim.
26 Let it not be so among you: but if anyone has a desire to become great among you, let him be your servant;
Men so skal det ikkje vera hjå dykk; den som vil verta stor millom dykk, lyt tena dei andre,
27 And whoever has a desire to be first among you, let him take the lowest place:
og den som vil vera den fyrste av dykk, lyt vera træl for dei andre.
28 Even as the Son of man did not come to have servants, but to be a servant, and to give his life for the salvation of men.
Menneskjesonen er’kje heller komen for å tenast, men for å tena og gjeva livet sitt til løysepening for mange.»
29 And when they were going out from Jericho, a great number went after him.
Då dei tok ut frå Jeriko, fylgde det mykje folk med honom.
30 And two blind men seated by the wayside, when they had the news that Jesus was going by, gave a loud cry, saying, Lord, Son of David, have mercy on us.
Attmed vegen sat det tvo blinde, og då dei høyrde at Jesus for framum, ropa dei: «Gjer sælebot på oss, Herre, du Davids son!»
31 And the people gave them orders to be quiet; but they went on crying even louder, Lord, Son of David, have mercy on us.
Folket truga deim, og sagde dei skulde tegja; men dei ropa endå meir: «Herre, gjer sælebot på oss, du som er Davids son!»
32 And Jesus, stopping, sent for them, and said, What would you have me do to you?
Då stana Jesus og ropa på deim og sagde: «Kva vil de eg skal gjera for dykk?»
33 They say to him, Lord, that our eyes may be open.
«Herre, lat oss få att syni!» svara dei.
34 And Jesus, being moved with pity, put his fingers on their eyes: and straight away they were able to see, and went after him.
Jesus tykte synd i deim og tok burtpå augo deira; og med ein gong kunde dei sjå, og dei fylgde honom.
