< Luke 19 >

1 And he went into Jericho, and when he was going through it,
So kom han til Jeriko, og for fram igjenom byen.
2 A man, named Zacchaeus, who was the chief tax-farmer, and a man of wealth,
Der var det ein mann som heitte Sakkæus; han var ein høg tollmann og rik.
3 Made an attempt to get a view of Jesus, and was not able to do so, because of the people, for he was a small man.
Han hadde slik hug til å sjå Jesus, kven han var, men kunde ikkje koma til for folkemengdi; for han var liten på vokster.
4 And he went quickly in front of them and got up into a tree to see him, for he was going that way.
So sprang han i fyrevegen og kleiv upp i eit sykomortre, so han kunde få sjå honom; for der laut han koma framum.
5 And when Jesus came to the place, looking up, he said to him, Zacchaeus, be quick and come down, for I am coming to your house today.
Då Jesus kom dit, såg han upp og sagde til honom: «Sakkæus, skunda deg og kom ned! I dag lyt eg vera hjå deg.»
6 And he came down quickly, and took him into his house with joy.
Då skunda han seg ned, og tok imot Jesus med gleda.
7 And when they saw it, they were all angry, saying, He has gone into the house of a sinner.
Alle som såg det, murra og sagde seg imillom: «Han gjeng inn til ein syndig mann og tek herbyrge der.»
8 And Zacchaeus, waiting before him, said to the Lord, See, Lord, half of my goods I give to the poor, and if I have taken anything from anyone wrongly, I give him back four times as much.
Men Sakkæus steig fram og sagde til Herren: «Herre, helvti av alt det eg eig, gjev eg dei fatige, og hev eg truga pengar frå nokon, gjev eg det att firdubbelt.»
9 And Jesus said to him, Today salvation has come to this house, for even he is a son of Abraham.
Og Jesus sagde um honom: «I dag hev det timst dette huset å få frelsa, etter di han og er Abrahams son;
10 For the Son of man came to make search for those who are wandering from the way, and to be their Saviour.
for Menneskjesonen er komen for å leita etter det som var fortapt, og frelsa det.»
11 And while they were giving ear to these words, he made another story for them, because he was near Jerusalem, and because they were of the opinion that the kingdom of God was coming straight away.
Med dei lydde på det, heldt han ved og fortalde ei likning, av di han var so nær Jerusalem, og dei tenkte at Guds rike skulde koma til synes straks.
12 So he said, A certain man of high birth went into a far-away country to get a kingdom for himself, and to come back.
Han sagde: «Det var ein gong ein høgætta mann, som for langt burt til eit anna land og vilde få seg kongedøme og so venda heim att.
13 And he sent for ten of his servants and gave them ten pounds and said to them, Do business with this till I come.
Då kalla han åt seg ti av tenarane sine og gav deim ti pund og sagde: «Driv no handel med dette med eg er burte!»
14 But his people had no love for him, and sent representatives after him, saying, We will not have this man for our ruler.
Men landsmennerne hans hata honom og skikka sendemenner av stad etter honom, som skulde segja: «Me vil ikkje at den mannen skal vera kongen vår!»
15 And when he came back again, having got his kingdom, he gave orders for those servants to whom he had given the money to come to him, so that he might have an account of what business they had done.
Då han no kom att og hadde fenge kongedømet, sagde han at dei tenarane han hadde gjeve pengarne til, skulde ropast inn til honom, so han kunde få vita kor mykje dei hadde tent.
16 And the first came before him, saying, Lord, your pound has made ten pounds.
Då gjekk den fyrste fram og sagde: «Herre, pundet ditt hev gjeve av seg ti pund.»
17 And he said to him, You have done well, O good servant: because you have done well in a small thing you will have authority over ten towns.
«Det var rett, du gode tenar!» svara herren; «for di du hev vore tru med det som lite var, skal du hava velde yver ti byar.»
18 And another came, saying, Your pound has made five pounds.
So kom den andre og sagde: «Pundet ditt, herre, hev lagt inn fem pund.
19 And he said, You will be ruler over five towns.
Til honom sagde herren: «Du skal råda yver fem byar.»
20 And another came, saying, Lord, here is your pound, which I put away in a cloth;
So kom det ein annan og sagde: «Herre, sjå her er pundet ditt! Eg hev havt det liggjande i eit knyte;
21 Because I was in fear of you, for you are a hard man: you take up what you have not put down, and get in grain where you have not put seed.
for eg var rædd deg, av di du er ein streng mann: du tek inn det du ikkje lagde ut, og haustar det du ikkje sådde.»
22 He said to him, By the words of your mouth you will be judged, you bad servant. You had knowledge that I am a hard man, taking up what I have not put down and getting in grain where I have not put seed;
Då sagde herren: «Etter dine eigne ord dømer eg deg, du låke tenar! Du visste at eg er ein streng mann, som tek inn det eg ikkje lagde ut, og haustar det eg ikkje sådde?
23 Why then did you not put my money in a bank, so that when I came I would get it back with interest?
Kvi sette du då ikkje pengarne mine i banken? so hadde eg fenge deim att med rentor når eg kom heim!
24 And he said to the others who were near, Take the pound away from him, and give it to the man who has ten.
Tak pundet frå honom!» sagde han til deim som stod innmed, og gjev det til den som hev ti pund!»
25 And they say to him, Lord, he has ten pounds.
«Herre, han hev då ti pund!» sagde dei.
26 And I say to you that to everyone who has, more will be given, but from him who has not, even what he has will be taken away.
«Eg segjer dykk at kvar den som hev, skal få, og den som ikkje hev, skal missa endå det som han hev.
27 And as for those who were against me, who would not have me for their ruler, let them come here, and be put to death before me.
Men desse uvenerne mine, som ikkje vilde at eg skulde vera kongen deira, deim skal de føra hit og hogga deim ned for augo mine!»»
28 And when he had said this, he went on in front of them, going up to Jerusalem.
Då han hadde sagt det, gjekk han fyre på ferdi upp til Jerusalem.
29 And it came about that when he got near Beth-phage and Bethany by the mountain which is named the Mountain of Olives, he sent two of the disciples,
Som han no kom burtimot Betfage og Betania, til det berget dei kallar Oljeberget, sende han tvo av læresveinarne i veg og sagde:
30 Saying, Go into the little town in front of you, and on going in you will see a young ass fixed with a cord, on which no man has ever been seated; let him loose and take him.
«Gakk burt i den grendi som ligg midt imot oss! Når de kjem der, finn de ein fole som stend bunden, og som det aldri hev sete menneskje på; den skal de løysa og leida hit.
31 And if anyone says to you, Why are you taking him? say, The Lord has need of him.
Og dersom nokon spør dykk kvi de løyser honom, skal de svara so: «Herren treng um honom.»»
32 And those whom he sent went away, and it was as he said.
Dei som var sende, gjekk, og fann det so som han hadde sagt med deim.
33 And when they were getting the young ass, the owners of it said to them, Why are you taking the young ass?
Då dei so løyste folen, sagde dei som åtte honom: «Kvi løyser de folen?»
34 And they said, The Lord has need of him.
«Herren treng um honom, » svara dei.
35 And they took him to Jesus, and they put their clothing on the ass, and Jesus got on to him.
So leidde dei folen fram til Jesus, og lagde kjolarne sine på honom, og let Jesus setja seg uppå;
36 And while he went on his way they put their clothing down on the road in front of him.
og med han for frametter, breidde dei klædi sine under på vegen.
37 And when he came near the foot of the Mountain of Olives, all the disciples with loud voices gave praise to God with joy, because of all the great works which they had seen;
Som han no var tett burtmed der det ber ned frå Oljeberget, tok læresveinarne, heile flokken, glade som dei var, til å lova Gud med høg røyst for alle dei underi dei hadde set, og kvad:
38 Saying, A blessing on the King who comes in the name of the Lord; peace in heaven and glory in the highest.
«Velsigna vere kongen som kjem i Herrens namn! Fred i himmelen og æra i det høgste!»
39 And some of the Pharisees among the people said to him, Master, make your disciples be quiet.
Nokre farisæarar som var med i folkehopen, sagde til han: «Meister, tala til læresveinarne dine!»
40 And he said in answer, I say to you, if these men keep quiet, the very stones will be crying out.
Då svara han: «Eg segjer dykk: Dersom desse tegjer, so skal steinarne ropa.»
41 And when he got near and saw the town, he was overcome with weeping for it,
Då han kom næmare og såg byen, gret han yver honom og sagde:
42 Saying, If you, even you, had knowledge today, of the things which give peace! but you are not able to see them.
«Hadde du berre visst, um ikkje fyrr enn i dag, kva som tener til di velferd! Men no er det dult for augo dine.
43 For the time will come when your attackers will put a wall round you, and come all round you and keep you in on every side,
For det skal koma ei tid for deg då fiendarne kastar upp ein voll um deg og kringset deg og trengjer deg frå alle kantar,
44 And will make you level with the earth, and your children with you; and there will not be one stone resting on another in you, because you did not see that it was your day of mercy.
og støyter deg ned i grunnen, og borni dine med deg, og ikkje let det liggja att stein på stein i deg, for di du ikkje skyna di gjestings tid.»
45 And he went into the Temple and put out those who were trading there,
Då han kom inn i templet, tok han til å driva ut deim som handla der,
46 Saying to them, It has been said, My house is to be a house of prayer, but you have made it a hole of thieves.
og sagde til deim: «Det stend skrive: «Mitt hus skal vera eit bønehus, » men de hev gjort det til eit røvarbol.»
47 And every day he was teaching in the Temple. But the chief priests and the scribes and the rulers of the people were attempting to put him to death;
Sidan lærde han dagstødt i templet. Øvsteprestarne og dei skriftlærde var trådde etter å få rudt honom or vegen, og so gjorde dei fyrste mennerne i folket,
48 But they were not able to do anything, because the people all kept near him, being greatly interested in his words.
men dei kunde ikkje finna ut korleis dei skulde bera seg åt med det; for heile folket hekk ved honom og lydde på honom.

< Luke 19 >