Lamentations 5
1 Keep in mind, O Lord, what has come to us: take note and see our shame.
Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
2 Our heritage is given up to men of strange lands, our houses to those who are not our countrymen.
Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
3 We are children without fathers, our mothers are like widows.
Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
4 We give money for a drink of water, we get our wood for a price.
Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
5 Our attackers are on our necks: overcome with weariness, we have no rest.
Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
6 We have given our hands to the Egyptians and to the Assyrians so that we might have enough bread.
Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
7 Our fathers were sinners and are dead; and the weight of their evil-doing is on us.
Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
8 Servants are ruling over us, and there is no one to make us free from their hands.
Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
9 We put our lives in danger to get our bread, because of the sword of the waste land.
Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
10 Our skin is heated like an oven because of our burning heat from need of food.
Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
11 They took by force the women in Zion, the virgins in the towns of Judah.
Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
12 Their hands put princes to death by hanging: the faces of old men were not honoured.
Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
13 The young men were crushing the grain, and the boys were falling under the wood.
Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
14 The old men are no longer seated in the doorway, and the music of the young men has come to an end.
De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
15 The joy of our hearts is ended; our dancing is changed into sorrow.
Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
16 The crown has been taken from our head: sorrow is ours, for we are sinners.
Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
17 Because of this our hearts are feeble; for these things our eyes are dark;
Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
18 Because of the mountain of Zion which is a waste; jackals go over it.
for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
19 You, O Lord, are seated as King for ever; the seat of your power is eternal.
Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
20 Why have we gone from your memory for ever? why have you been turned away from us for so long?
Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
21 Make us come back to you, O Lord, and let us be turned; make our days new again as in the past.
Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
22 But you have quite given us up; you are full of wrath against us.
For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?
