Job 17
1 My spirit is broken, my days are ended, the last resting-place is ready for me.
Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
2 Truly, those who make sport of me are round about me, and my eyes become dark because of their bitter laughing.
Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
3 Be pleased, now, to be responsible for me to yourself; for there is no other who will put his hand in mine.
Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
4 You have kept their hearts from wisdom: for this cause you will not give them honour.
Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
5 As for him who is false to his friend for a reward, light will be cut off from the eyes of his children.
Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
6 He has made me a word of shame to the peoples; I have become a mark for their sport.
Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
7 My eyes have become dark because of my pain, and all my body is wasted to a shade.
Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
8 The upright are surprised at this, and he who has done no wrong is troubled because of the evil-doers.
Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
9 Still the upright keeps on his way, and he who has clean hands gets new strength.
men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
10 But come back, now, all of you, come; and I will not see a wise man among you.
Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
11 My days are past, my purposes are broken off, even the desires of my heart.
Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
12 They are changing night into day; they say, The light is near the dark.
Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie, (Sheol h7585)
14 If I say to the earth, You are my father; and to the worm, My mother and my sister;
roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
15 Where then is my hope? and who will see my desire?
hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
