Job 14
1 As for man, the son of woman, his days are short and full of trouble.
Et menneske, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro.
2 He comes out like a flower, and is cut down: he goes in flight like a shade, and is never seen again.
Som en blomst skyter han op og visner, han farer bort som skyggen og holder ikke stand.
3 Is it on such a one as this that your eyes are fixed, with the purpose of judging him?
Endog over en sådan holder du dine øine åpne, og mig fører du frem for din domstol!
4 If only a clean thing might come out of an unclean! But it is not possible.
Kunde det bare komme en ren av en uren! Ikke én!
5 If his days are ordered, and you have knowledge of the number of his months, having given him a fixed limit past which he may not go;
Når hans dager er fastsatt, hans måneders tall bestemt hos dig, når du har satt ham en grense som han ikke kan overskride,
6 Let your eyes be turned away from him, and take your hand from him, so that he may have pleasure at the end of his day, like a servant working for payment.
så vend ditt øie bort fra ham, så han kan ha ro så vidt at han kan glede sig som en dagarbeider ved sin dag!
7 For there is hope of a tree; if it is cut down, it will come to life again, and its branches will not come to an end.
For treet er det håp; om det hugges, så spirer det igjen, og på nye skudd mangler det ikke;
8 Though its root may be old in the earth, and its cut-off end may be dead in the dust;
om dets rot eldes i jorden, og dets stubb dør ut i mulden,
9 Still, at the smell of water, it will make buds, and put out branches like a young plant.
så setter det allikevel knopper ved eimen av vannet og skyter grener som et nyplantet tre.
10 But man comes to his death and is gone: he gives up his spirit, and where is he?
Men når en mann dør, så ligger han der, når et menneske opgir ånden, hvor er han da?
11 The waters go from a pool, and a river becomes waste and dry;
Som vannet minker bort i en sjø, og som en elv efterhånden blir grunnere og tørker ut,
12 So man goes down to his last resting-place and comes not again: till the heavens come to an end, they will not be awake or come out of their sleep.
så legger et menneske sig ned og reiser sig ikke igjen; så lenge himmelen er til, våkner de ikke - de vekkes ikke op av sin søvn.
13 If only you would keep me safe in the underworld, putting me in a secret place till your wrath is past, giving me a fixed time when I might come to your memory again! (Sheol h7585)
Å om du vilde gjemme mig i dødsriket og skjule mig der til din vrede var over - om du vilde sette mig et tidsmål og så komme mig i hu! (Sheol h7585)
14 If death takes a man, will he come to life again? All the days of my trouble I would be waiting, till the time came for me to be free.
Når en mann dør, lever han da op igjen? Alle min krigstjenestes dager skulde jeg da vente, til min avløsning kom;
15 At the sound of your voice I would give an answer, and you would have a desire for the work of your hands.
du skulde da rope, og jeg skulde svare dig; efter dine henders verk skulde du lenges.
16 For now my steps are numbered by you, and my sin is not overlooked.
Men nu teller du mine skritt og akter stadig på min synd.
17 My wrongdoing is corded up in a bag, and my sin is shut up safe.
Forseglet i en pung ligger min brøde, og du syr til over min misgjerning.
18 But truly a mountain falling comes to dust, and a rock is moved from its place;
Men som et fjell faller og smuldres bort, og en klippe flyttes fra sitt sted,
19 The stones are crushed small by the force of the waters; the dust of the earth is washed away by their overflowing: and so you put an end to the hope of man.
som vannet huler ut stener og flommen skyller bort mulden, således gjør du menneskets håp til intet;
20 You overcome him for ever, and he is gone; his face is changed in death, and you send him away.
du overvelder ham for alltid, og han farer bort; du forvender hans åsyn og lar ham fare.
21 His sons come to honour, and he has no knowledge of it; they are made low, but he is not conscious of it.
Kommer hans barn til ære, da vet han det ikke, og blir de ringeaktet, da blir han det ikke var.
22 Only his flesh still has pain, and his soul is sad.
Bare over ham selv kjenner hans legeme smerte, og bare over ham selv sørger hans sjel.
