Isaiah 33
1 Ho! you who make waste those who did not make you waste; acting falsely to those who were not false to you. When you have come to an end of wasting, you will be made waste, and after your false acts, they will do the same to you.
Ve dig, du ødelegger, som selv ikke er blitt ødelagt, og du røver som ingen har røvet noget fra! Når du er ferdig med å ødelegge, skal du bli ødelagt; når du har sluttet med å røve, skal andre røve fra dig.
2 O Lord, have mercy on us; for we have been waiting for your help: be our strength every morning, our salvation in time of trouble.
Herre, vær oss nådig! På dig bier vi; vær vår arm hver morgen, ja vår frelse i nødens tid!
3 At the loud noise the peoples have gone in flight; at your coming up the nations have gone in all directions.
For tordenrøsten flyr folkene; når du reiser dig, spredes hedningene.
4 And the goods taken in war will be got together like the massing of young locusts; men will be rushing on them like the rushing of locusts.
Og eders bytte sankes, likesom skaveren sanker; som gresshoppene springer, springer de efter det.
5 The Lord is lifted up; his place is on high: he has made Zion full of righteousness and true religion.
Ophøiet er Herren, for han bor i det høie; han fyller Sion med rett og rettferdighet.
6 And she will have no more fear of change, being full of salvation, wisdom, and knowledge: the fear of the Lord is her wealth.
Og det skal komme trygge tider for dig, en fylde av frelse, av visdom og kunnskap; Herrens frykt skal være dets skatt.
7 See, the men of war are sorrowing outside the town: those who came looking for peace are weeping bitterly.
Se, deres løvehelter skriker der ute, fredsbudene gråter sårt.
8 The highways are waste, no man is journeying there: the agreement is broken, he has made sport of the towns, he has no thought for man.
Allfarveiene er øde, det er ingen veifarende mere - han har brutt pakten, foraktet byene, ikke aktet noget menneske.
9 The earth is sorrowing and wasting away; Lebanon is put to shame and has become waste; Sharon is like the Arabah; and in Bashan and Carmel the leaves are falling.
Landet visner og sykner bort; Libanon står skamfull og visner; Saron er som den øde mark, og Basan og Karmel ryster løvet av.
10 Now will I come forward, says the Lord; now will I be lifted up; now will my power be seen.
Nu vil jeg stå op, sier Herren, nu vil jeg reise mig, nu vil jeg ikke lenger bli sittende.
11 Your designs will be without profit, and their effect will be nothing: you will be burned up by the fire of my breath.
I skal være svangre med strå og føde halm; eders fnysen er en ild som skal fortære eder.
12 And the peoples will be like the burning of chalk: as thorns cut down, which are burned in the fire.
Og folkeslag skal bli brent til kalk, de skal bli lik avskårne tornekvister som opbrennes med ild.
13 Give ear, you who are far off, to what I have done: see my power, you who are near.
Hør I som er langt borte, hvad jeg har gjort, og kjenn min styrke, I som er nær!
14 The sinners in Zion are full of fear; the haters of God are shaking with wonder. Who among us may keep his place before the burning fire? who among us may see the eternal burnings?
Syndere bever på Sion, skjelving har grepet de gudløse: Hvem kan bo ved en fortærende ild? Hvem kan bo ved evige bål?
15 He whose ways are true, and whose words are upright; he who gives no thought to the profits of false acts, whose hands have not taken rewards, who will have no part in putting men to death, and whose eyes are shut against evil;
Den som vandrer i rettferdighet og taler det som rett er, den som forakter det som vinnes ved urett og vold, den som ryster sine hender så han ikke rører ved gaver, som stopper sitt øre til for ikke å høre på blodråd, og som lukker sine øine for ikke å se på det som ondt er,
16 He will have a place on high: he will be safely shut in by the high rocks: his bread will be given to him; his waters will be certain.
han skal bo på høie steder, fjellfestninger er hans borg; sitt brød skal han få, vannet skal ikke slippe op for ham.
17 Your eyes will see the king in his glory: they will be looking on a far-stretching land.
Dine øine skal skue kongen i hans herlighet, de skal se et vidstrakt land.
18 Your heart will give thought to the cause of your fear: where is the scribe, where is he who made a record of the payments, where is he by whom the towers were numbered?
Ditt hjerte skal tenke tilbake på redselen: Hvor er han som skrev op? Hvor er han som veide pengene? Hvor er han som teller tårnene?
19 Never again will you see the cruel people, a people whose tongue has no sense for you; whose language is strange to you.
Det ville folk skal du ikke se mere, folket med det vanskelige sprog som en ikke skjønner, med den stammende tunge som en ikke forstår.
20 Let your eyes be resting on Zion, the town of our holy feasts: you will see Jerusalem, a quiet resting-place, a tent which will not be moved, whose tent-pins will never be pulled up, and whose cords will never be broken.
Se på Sion, våre høitidsstevners by! Dine øine skal se Jerusalem som en trygg bolig, som et telt som ikke flyttes, hvis peler aldri rykkes op, og hvis snorer aldri brister.
21 But there the Lord will be with us in his glory, ... wide rivers and streams; where no boat will go with blades, and no fair ship will be sailing.
Men der skal vi ha Herren, den Veldige, i stedet for brede elver og strømmer; ingen roskute skal gå der, intet mektig krigsskib fare der.
22 For the Lord is our judge, the Lord is our law-giver, the Lord is our king; he will be our saviour.
For Herren er vår dommer, Herren er vår lovgiver, Herren er vår konge, han skal frelse oss.
23 Your cords have become loose; they were not able to make strong the support of their sails, the sail was not stretched out: then the blind will take much property, the feeble-footed will make division of the goods of war.
Slappe henger dine taug, de støtter ikke masten, de holder ikke seilet utspent - da deles røvet bytte i mengde, endog de lamme røver og plyndrer.
24 And the men of Zion will not say, I am ill: for its people will have forgiveness for their sin.
Og ingen innbygger skal si: Jeg er syk. Det folk som bor der, har fått sin misgjerning forlatt.
