Exodus 1
1 Now these are the names of the sons of Israel who came into Egypt; every man and his family came with Jacob.
No skal de få høyra namni på Israels-sønerne som kom til Egyptarland; med Jakob kom dei, kvar med sin huslyd:
2 Reuben, Simeon, Levi, and Judah;
Ruben og Simeon og Levi og Juda,
3 Issachar, Zebulun, and Benjamin;
Issakar og Sebulon og Benjamin,
4 Dan and Naphtali, Gad and Asher.
Dan, Naftali, Gad og Asser.
5 All the offspring of Jacob were seventy persons: and Joseph had come to Egypt before them.
Med alle i hop var det sytti mann som var ætta frå Jakob; Josef han var no alt i Egyptarland.
6 Then Joseph came to his end, and all his brothers, and all that generation.
Og Josef døydde, og alle brørne hans, og heile den ætti.
7 And the children of Israel were fertile, increasing very greatly in numbers and in power; and the land was full of them.
Men Israels-folket muna og voks og auka og vart uhorveleg mannsterke, so dei fyllte heile landet.
8 Now a new king came to power in Egypt, who had no knowledge of Joseph.
Då kom det ein ny konge i Egyptarland, som ikkje visste noko um Josef.
9 And he said to his people, See, the people of Israel are greater in number and in power than we are:
Og han sagde med folki sine: «Sjå, Israels-lyden er større og sterkare enn me.
10 Let us take care for fear that their numbers may become even greater, and if there is a war, they may be joined with those who are against us, and make an attack on us, and go up out of the land.
Lat oss no fara klokt fram, so dei ikkje skal aukast so mykje! For kjem det ufred, so kunde dei gjerne slå seg i hop med uvenerne våre, og strida mot oss, og fara or landet!»
11 So they put overseers of forced work over them, in order to make their strength less by the weight of their work. And they made store-towns for Pharaoh, Pithom and Raamses.
So sette dei futar yver deim, som skulde plåga deim med tungarbeid, og dei laut byggja tvo byar med varehus for Farao; det var Pitom og Ramses.
12 But the more cruel they were to them, the more their number increased, till all the land was full of them. And the children of Israel were hated by the Egyptians.
Men di meir dei plåga deim, di meir auka dei, og di meir breidde dei seg ut, og egyptarane tok til å fæla for Israels-folket.
13 And they gave the children of Israel even harder work to do:
Soleis nøydde dei no Israels-folket til å træla for seg,
14 And made their lives bitter with hard work, making building-material and bricks, and doing all sorts of work in the fields under the hardest conditions.
og gjorde livet surt for deim med hardt arbeid i leirtaki og tiglverki og med allslags jordarbeid: alt arbeidet dei vilde ha gjort, det truga dei deim til å gjera.
15 And the king of Egypt said to the Hebrew women who gave help at the time of childbirth (the name of the one was Shiphrah and the name of the other Puah),
Og kongen i Egyptarland sagde til dei hebraiske ljosmøderne - den eine av dei heitte Sifra og den andre Pua -:
16 When you are looking after the Hebrew women in childbirth, if it is a son you are to put him to death; but if it is a daughter, she may go on living.
«Kvar gong de hjelper ei hebraisk barnsengkona, » sagde han, «so skal de sjå i fødestolen: Er det son ho hev fenge, so drep honom! er det dotter, so må ho liva.»
17 But the women had the fear of God, and did not do as the king of Egypt said, but let the male children go on living.
Men ljosmøderne hadde age for Gud, og gjorde ikkje som kongen i Egyptarland sagde, men let småsveinarne liva.
18 And the king of Egypt sent for the women, and said to them, Why have you done this, and let the male children go on living?
Då kalla kongen ljosmøderne fyre seg, og sagde med deim: «Kvi gjer de dette og let sveinborni liva?»
19 And they said to Pharaoh, Because the Hebrew women are not like the Egyptian women, for they are strong, and the birth takes place before we come to them.
«Dei hebraiske konorne er ikkje som dei egyptiske, » svara ljosmøderne; «dei er sterkare; innan ljosmori kjem, hev dei fenge barnet.»
20 And the blessing of God was on these women: and the people were increased in number and became very strong.
Då gjorde Gud vel imot ljosmøderne; og folket auka, og vart ovleg mangment.
21 And because the women who took care of the Hebrew mothers had the fear of God, he gave them families.
Og for di ljosmøderne hadde age for Gud, so gav han deim ætt og avkjøme.
22 And Pharaoh gave orders to all his people, saying, Every son who comes to birth is to be put into the river, but every daughter may go on living.
Men Farao sende bod utyver til heile folket sitt og sagde: «Kvar son som kjem til verdi, skal de kasta i elvi; berre døtterne skal de lata liva!»
