Song of Solomon 2
1 I am a rose of Sharon, a lily of the valley.
«Ein engblom frå Saron er eg, ei lilja frå dalom.»
2 Like a lily among the thorns is my darling among the maidens.
«Ja, som ei lilja i klunger-holt millom møyar min hugnad er.»
3 Like an apple tree among the trees of the forest is my beloved among the young men. I delight to sit in his shade, and his fruit is sweet to my taste.
«Liksom ein apall, i skogen stend er venen min millom sveinar. Eg sitje so ljuvt i skuggen hans, og søt er frukti i munn.
4 He has brought me to the house of wine, and his banner over me is love.
Inn i vinhuset hev han meg ført, og hans merke yver meg det er kjærleik.
5 Sustain me with raisins; refresh me with apples, for I am faint with love.
Å, styrk meg med druvekakor, med eple meg kveik! For eg er sjuk av kjærleik.
6 His left hand is under my head, and his right arm embraces me.
Hans vinstre hand er under mitt hovud, med den høgre femner han meg.
7 O daughters of Jerusalem, I adjure you by the gazelles and does of the field: Do not arouse or awaken love until the time is right.
Eg hjarteleg bed dykk, Jerusalems døtter, ved gasellor og hindar i skog, at ikkje de vekkje eller eggje kjærleik, fyrr sjølv han so vil!»
8 Listen! My beloved approaches. Look! Here he comes, leaping across the mountains, bounding over the hills.
«Høyr! Min ven! Sjå der, han kjem! Yver fjelli, sjå, han sprett, yver haugarne han renn.
9 My beloved is like a gazelle or a young stag. Look, he stands behind our wall, gazing through the windows, peering through the lattice.
Min ven ei gasella er lik eller som ungan hjort. Sjå der! No han stend attum vår vegg. Gjenom glyttom ser han inn.
10 My beloved calls to me, “Arise, my darling. Come away with me, my beautiful one.
Han tek til min ven å tala til meg: «Du, min hugnad, statt upp, du, mi fagre, kom ut!
11 For now the winter is past; the rain is over and gone.
For sjå, no er vinteren slutt, regnet hev kvorve burt.
12 The flowers have appeared in the countryside; the season of singing has come, and the cooing of turtledoves is heard in our land.
Du ser blomarne sprett utpå voll. D’er det bilet dei vintrei skjer, og turtelduva ho syng i vårt land.
13 The fig tree ripens its figs; the blossoming vines spread their fragrance. Arise, come away, my darling; come away with me, my beautiful one.”
Fiketreet skyt frukt, vintrei stend alt i blom med angande dåm, du, min hugnad, statt upp, du, mi fagre, kom!
14 O my dove in the clefts of the rock, in the crevices of the cliff, let me see your face, let me hear your voice; for your voice is sweet, and your countenance is lovely.
Du, mi duva, i bergeskard, som i fjellveggen sit, lat ditt andlit meg sjå, lat meg høyra ditt mål, for ditt mål er so ljuvt, og ditt andlit so vænt.»
15 Catch for us the foxes— the little foxes that ruin the vineyards— for our vineyards are in bloom.
«Fare av og revarne slå, dei revarne små, som i hagom mun gå, for hagarne no, dei tek til å gro.»
16 My beloved is mine and I am his; he pastures his flock among the lilies.
Min ven er min, og eg er hans, han som gjæter millom liljor.»
17 Before the day breaks and shadows flee, turn, my beloved, and be like a gazelle or a young stag on the mountains of Bether.
«Skrid du, min ven, til dagen vert sval, og skuggarne flyr, ei gasella lik eller ungan hjort uppi skardefjellom.»
