Song of Solomon 2
1 I am a rose of Sharon, a lily of the valley.
Jeg er Sarons blomst, dalenes lilje.
2 Like a lily among the thorns is my darling among the maidens.
Som en lilje blandt torner, så er min venninne blandt de unge kvinner.
3 Like an apple tree among the trees of the forest is my beloved among the young men. I delight to sit in his shade, and his fruit is sweet to my taste.
Som et epletre blandt skogens trær, så er min elskede blandt de unge menn; i hans skygge lyster det mig å sitte, og hans frukt er søt for min gane.
4 He has brought me to the house of wine, and his banner over me is love.
Han har ført mig til vinhuset, og hans banner over mig er kjærlighet.
5 Sustain me with raisins; refresh me with apples, for I am faint with love.
Styrk mig med druekaker, kveg mig med epler! For jeg er syk av kjærlighet.
6 His left hand is under my head, and his right arm embraces me.
Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høire favner mig.
7 O daughters of Jerusalem, I adjure you by the gazelles and does of the field: Do not arouse or awaken love until the time is right.
Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre, ved rådyrene eller ved hindene på marken, at I ikke vekker og ikke egger kjærligheten, før den selv vil!
8 Listen! My beloved approaches. Look! Here he comes, leaping across the mountains, bounding over the hills.
Hør, der er min elskede! Se, der kommer han springende over fjellene, hoppende over haugene.
9 My beloved is like a gazelle or a young stag. Look, he stands behind our wall, gazing through the windows, peering through the lattice.
Min elskede ligner et rådyr eller en ung hjort. Se, der står han bak vår vegg; han kikker gjennem vinduene, gjennem gitteret ser han inn.
10 My beloved calls to me, “Arise, my darling. Come away with me, my beautiful one.
Min elskede tar til orde og sier til mig: Stå op, min venninne, du min fagre, og kom ut!
11 For now the winter is past; the rain is over and gone.
For se, nu er vinteren omme, regnet har draget forbi og er borte;
12 The flowers have appeared in the countryside; the season of singing has come, and the cooing of turtledoves is heard in our land.
blomstene kommer til syne i landet, sangens tid er inne, og turtelduens røst har latt sig høre i vårt land;
13 The fig tree ripens its figs; the blossoming vines spread their fragrance. Arise, come away, my darling; come away with me, my beautiful one.”
fikentreets frukter tar til å rødme, og vintrærnes blomster dufter. Stå op, kom, min venninne, du min fagre, så kom da!
14 O my dove in the clefts of the rock, in the crevices of the cliff, let me see your face, let me hear your voice; for your voice is sweet, and your countenance is lovely.
Du min due i bergrevnene, i fjellveggens ly! La mig se din skikkelse, la mig høre din røst! For din røst er blid og din skikkelse fager.
15 Catch for us the foxes— the little foxes that ruin the vineyards— for our vineyards are in bloom.
Fang revene for oss, de små rever som ødelegger vingårdene! Våre vingårder står jo i blomst.
16 My beloved is mine and I am his; he pastures his flock among the lilies.
Min elskede er min, og jeg er hans, han som vokter sin hjord blandt liljene.
17 Before the day breaks and shadows flee, turn, my beloved, and be like a gazelle or a young stag on the mountains of Bether.
Innen dagen blir sval og skyggene flyr, vend om, min elskede, lik et rådyr eller en ung hjort på de kløftede fjell!
