< Song of Solomon 1 >
1 This is Solomon’s Song of Songs.
Høgsongen av Salomo.
2 Let him kiss me with the kisses of his mouth! For your love is more delightful than wine.
«Han meg kysse med kyssar av sin munn. For din elsk han er betre enn vin.
3 The fragrance of your perfume is pleasing; your name is like perfume poured out. No wonder the maidens adore you.
Dine salvar angar so ljuvt, ein utrend salve er ditt namn. Difor held møyar dei elskar deg.»
4 Take me away with you—let us hurry! May the king bring me to his chambers. We will rejoice and delight in you; we will praise your love more than wine. It is only right that they adore you.
«Drag meg etter deg. Og me spring. Kongen hev ført meg til sitt hus.» «Me vil fagnast og frygdast i deg. Me vil lova din kjærleik meir enn vin.» Med rette elskar dei deg.
5 I am dark, yet lovely, O daughters of Jerusalem, like the tents of Kedar, like the curtains of Solomon.
«Eg er brun, men like vel væn, de Jerusalems døtter, som Kedars tjeld, som Salomos dørtjeld.
6 Do not stare because I am dark, for the sun has gazed upon me. My mother’s sons were angry with me; they made me a keeper of the vineyards, but my own vineyard I have neglected.
Sjå ikkje på at eg er so brun, at soli hev brent meg so. Mor sine søner harmast på meg, og meg sette til vingardsvakt. Eg hev ikkje vakta eigen gard.
7 Tell me, O one I love, where do you pasture your sheep? Where do you rest them at midday? Why should I be like a veiled woman beside the flocks of your companions?
Seg, du som leikar i min hug, kvar gjæter du no? Kvar held du middagskvild? Må eg sleppa på villa å ganga i hjordi til felagarn’ dine.»
8 If you do not know, O fairest of women, follow the tracks of the flock, and graze your young goats near the tents of the shepherds.
«Um du ikkje det veit, du fagraste dros, du fylgje i drifti sitt spor og gjæt dine killingar fram der som hyrdingarn’ buderne hev.»
9 I compare you, my darling, to a mare among Pharaoh’s chariots.
«Med folarn’ for Faraos vogn deg, min hugnad, eg liknar.
10 Your cheeks are beautiful with ornaments, your neck with strings of jewels.
Di lekkjeprydde kinn er so væn, og din hals med perlor.
11 We will make you ornaments of gold, studded with beads of silver.
Lekkjor av gull skal du få med sylv-prikkar på.»
12 While the king was at his table, my perfume spread its fragrance.
«Når kongen i laget sit sat, min narde han anga då.
13 My beloved is to me a sachet of myrrh resting between my breasts.
Ein myrra-pung er min ven, som eg ber ved min barm.
14 My beloved is to me a cluster of henna blossoms in the vineyards of En-gedi.
Ein cyper blom-dusk er min ven meg i En-Gedis hagar.»
15 How beautiful you are, my darling! Oh, how very beautiful! Your eyes are like doves.
«Å, kor du er fager, mi møy, kor du er fager! Dine augo er duvor.»
16 How handsome you are, my beloved! Oh, how delightful! The soft grass is our bed.
«Å, kor du er fager, min ven, kor du er ljuv. Og vårt lægje er grønt.
17 The beams of our house are cedars; our rafters are fragrant firs.
Cedrar er bjelkarn’ i vårt hus, cypressar er himling.»