Song of Solomon 1
1 This is Solomon’s Song of Songs.
Høisangen av Salomo.
2 Let him kiss me with the kisses of his mouth! For your love is more delightful than wine.
Han kysser mig med kyss av sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin.
3 The fragrance of your perfume is pleasing; your name is like perfume poured out. No wonder the maidens adore you.
Liflig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve; derfor elsker jomfruene dig.
4 Take me away with you—let us hurry! May the king bring me to his chambers. We will rejoice and delight in you; we will praise your love more than wine. It is only right that they adore you.
Drag mig! Vi vil løpe efter dig. Kongen har ført mig inn i sine kammer; vi vil fryde og glede oss i dig, vi vil prise din kjærlighet mere enn vin; opriktig elsker de dig.
5 I am dark, yet lovely, O daughters of Jerusalem, like the tents of Kedar, like the curtains of Solomon.
Sort er jeg, men yndig, I Jerusalems døtre, som Kedars telter, som Salomos telttepper.
6 Do not stare because I am dark, for the sun has gazed upon me. My mother’s sons were angry with me; they made me a keeper of the vineyards, but my own vineyard I have neglected.
Se ikke på mig, fordi jeg er så sort, fordi solen har brent mig! Min mors sønner blev vrede på mig, de satte mig til å vokte vingårdene; min egen vingård har jeg ikke voktet.
7 Tell me, O one I love, where do you pasture your sheep? Where do you rest them at midday? Why should I be like a veiled woman beside the flocks of your companions?
Si mig, du som min sjel elsker: Hvor vokter du hjorden? Hvor lar du den hvile om middagen? For hvorfor skal jeg være lik en kvinne som går tilsløret ved dine stallbrødres hjorder?
8 If you do not know, O fairest of women, follow the tracks of the flock, and graze your young goats near the tents of the shepherds.
Vet du det ikke, du fagreste blandt kvinner, så gå ut i fårenes spor og vokt dine kje ved hyrdenes hytter!
9 I compare you, my darling, to a mare among Pharaoh’s chariots.
Med gangerne foran Faraos vogner ligner jeg dig, min venninne!
10 Your cheeks are beautiful with ornaments, your neck with strings of jewels.
Yndige er dine kinner mellem kjedene, din hals i perleradene.
11 We will make you ornaments of gold, studded with beads of silver.
Gullkjeder vil vi gjøre dig med sølvprikker på.
12 While the king was at his table, my perfume spread its fragrance.
Så lenge kongen satt ved sitt bord, gav min nardus sin duft.
13 My beloved is to me a sachet of myrrh resting between my breasts.
Min elskede er mig en myrrakule, som hviler mellem mine bryster.
14 My beloved is to me a cluster of henna blossoms in the vineyards of En-gedi.
Min elskede er mig en cyperdrue i En-Gedis vingårder.
15 How beautiful you are, my darling! Oh, how very beautiful! Your eyes are like doves.
Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer.
16 How handsome you are, my beloved! Oh, how delightful! The soft grass is our bed.
Hvor du er vakker, min elskede, hvor skjønn du er! Og vårt leie er grønt.
17 The beams of our house are cedars; our rafters are fragrant firs.
Sedrer er bjelkene i vårt hus, cypresser er vårt tavlede loft.
