Romans 11
1 I ask then, did God reject His people? Certainly not! I am an Israelite myself, a descendant of Abraham, from the tribe of Benjamin.
Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme;
2 God did not reject His people, whom He foreknew. Do you not know what the Scripture says about Elijah, how he appealed to God against Israel:
Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet I ikke hvad Skriften sier på det sted om Elias, hvorledes han treder frem for Gud mot Israel:
3 “Lord, they have killed Your prophets and torn down Your altars. I am the only one left, and they are seeking my life as well”?
Herre! dine profeter drepte de, dine alter rev de ned, og jeg blev alene tilbake, og de står mig efter livet.
4 And what was the divine reply to him? “I have reserved for Myself seven thousand men who have not bowed the knee to Baal.”
Men hvad sier Guds svar til ham? Jeg har levnet mig syv tusen menn som ikke har bøiet kne for Ba'al.
5 In the same way, at the present time there is a remnant chosen by grace.
Således er det da også i denne tid blitt en levning tilbake efter nådens utvelgelse;
6 And if it is by grace, then it is no longer by works. Otherwise, grace would no longer be grace.
men er det av nåde, da er det ikke mere av gjerninger, ellers blir nåden ikke mere nåde.
7 What then? What Israel was seeking, it failed to obtain, but the elect did. The others were hardened,
Hvorledes altså? Det som Israel attrår, det har det ikke nådd; men de utvalgte har nådd det, de andre er blitt forherdet,
8 as it is written: “God gave them a spirit of stupor, eyes that could not see, and ears that could not hear, to this very day.”
som skrevet er: Gud gav dem en treghets ånd, øine til ikke å se med og ører til ikke å høre med, inntil den dag idag.
9 And David says: “May their table become a snare and a trap, a stumbling block and a retribution to them.
Og David sier: La deres bord bli dem til en strikke og en snare og en felle og en gjengjeldelse for dem!
10 May their eyes be darkened so they cannot see, and their backs be bent forever.”
la deres øine bli formørket, så de ikke ser, og bøi alltid deres rygg!
11 I ask then, did they stumble so as to fall beyond recovery? Certainly not! However, because of their trespass, salvation has come to the Gentiles to make Israel jealous.
Jeg sier altså: Har de da snublet for å falle? Langt derifra! men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, forat dette skal vekke dem til nidkjærhet;
12 But if their trespass means riches for the world, and their failure means riches for the Gentiles, how much greater riches will their fullness bring!
men er deres fall en rikdom for verden, og er tapet av dem en rikdom for hedninger, hvor meget mere da deres fylde!
13 I am speaking to you Gentiles. Inasmuch as I am the apostle to the Gentiles, I magnify my ministry
For til eder taler jeg, I hedninger! Så sant som jeg er hedningenes apostel, priser jeg mitt embede,
14 in the hope that I may provoke my own people to jealousy and save some of them.
om jeg bare kunde vekke mine kjødelige frender til nidkjærhet og få frelst nogen av dem.
15 For if their rejection is the reconciliation of the world, what will their acceptance be but life from the dead?
For er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse, hvad annet vil da deres antagelse bli enn liv av døde?
16 If the first part of the dough is holy, so is the whole batch; if the root is holy, so are the branches.
Men er førstegrøden hellig, da er deigen det også, og er roten hellig, da er grenene det også.
17 Now if some branches have been broken off, and you, a wild olive shoot, have been grafted in among the others to share in the nourishment of the olive root,
Om nu allikevel nogen av grenene blev avbrutt, og du som var en vill oljekvist, blev innpodet iblandt dem og fikk del med dem i oljetreets rot og fedme,
18 do not boast over those branches. If you do, remember this: You do not support the root, but the root supports you.
da ros dig ikke mot grenene! men hvis du roser dig, så er det dog ikke du som bærer roten, men roten som bærer dig.
19 You will say then, “Branches were broken off so that I could be grafted in.”
Du vil da si: Grenene blev avbrutt forat jeg skulde bli innpodet.
20 That is correct: They were broken off because of unbelief, but you stand by faith. Do not be arrogant, but be afraid.
Vel! ved sin vantro blev de avbrutt, men du står ved din tro; vær ikke overmodig, men frykt!
21 For if God did not spare the natural branches, He will certainly not spare you either.
for sparte Gud ikke de naturlige grener, da vil han heller ikke spare dig.
22 Take notice, therefore, of the kindness and severity of God: severity to those who fell, but kindness to you, if you continue in His kindness. Otherwise you also will be cut off.
Så se da Guds godhet og strenghet: Strenghet er over dem som er falt, men over dig er Guds godhet, såfremt du holder dig til hans godhet, ellers skal også du bli avhugget.
23 And if they do not persist in unbelief, they will be grafted in, for God is able to graft them in again.
Men hine skal også bli innpodet, såfremt de ikke holder ved i sin vantro; for Gud er mektig til å innpode dem igjen.
24 For if you were cut from a wild olive tree, and contrary to nature were grafted into one that is cultivated, how much more readily will these, the natural branches, be grafted into their own olive tree!
For blev du avhugget av det oljetre som er vilt av naturen, og mot naturen innpodet i et godt oljetre, hvor meget mere skal de da bli innpodet i sitt eget oljetre, disse som av naturen hører det til.
25 I do not want you to be ignorant of this mystery, brothers, so that you will not be conceited: A hardening in part has come to Israel, until the full number of the Gentiles has come in.
For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om denne hemmelighet - forat I ikke skal tykkes eder selv kloke - at forherdelse delvis er kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn,
26 And so all Israel will be saved, as it is written: “The Deliverer will come from Zion; He will remove godlessness from Jacob.
og således skal hele Israel bli frelst, som skrevet er: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal bortrydde ugudelighet fra Jakob,
27 And this is My covenant with them when I take away their sins.”
og når jeg borttar deres synder, da er dette min pakt med dem.
28 Regarding the gospel, they are enemies on your account; but regarding election, they are loved on account of the patriarchs.
Efter evangeliet er de fiender for eders skyld, men efter utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld;
29 For God’s gifts and His call are irrevocable.
for sine nådegaver og sitt kall angrer Gud ikke på.
30 Just as you who formerly disobeyed God have now received mercy through their disobedience,
For likesom I før var ulydige mot Gud, men nu har fått miskunn ved disses ulydighet,
31 so they too have now disobeyed, in order that they too may now receive mercy through the mercy shown to you.
så har også disse nu vært ulydige, forat de også skal få miskunn ved den miskunn som er blitt eder til del;
32 For God has consigned everyone to disobedience so that He may have mercy on everyone. (eleēsē g1653)
for Gud har overgitt dem alle til ulydighet forat han kunde miskunne sig over dem alle. (eleēsē g1653)
33 O, the depth of the riches of the wisdom and knowledge of God! How unsearchable are His judgments, and untraceable His ways!
O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!
34 “Who has known the mind of the Lord? Or who has been His counselor?”
For hvem kjente Herrens sinn? eller hvem var hans rådgiver?
35 “Who has first given to God, that God should repay him?”
Eller hvem gav ham noget først, så han skulde få vederlag igjen?
