Psalms 90
1 A prayer of Moses the man of God. Lord, You have been our dwelling place through all generations.
Ei bøn av gudsmannen Moses. Herre, du hev vore ei livd for oss frå ætt til ætt.
2 Before the mountains were born or You brought forth the earth and the world, from everlasting to everlasting You are God.
Fyrr fjelli vart til, og du skapte jordi og heimen, ja frå æva og til æva er du Gud.
3 You return man to dust, saying, “Return, O sons of mortals.”
Du let menneskja venda um til dust og segjer: «Vend um att, de menneskjeborn!»
4 For in Your sight a thousand years are but a day that passes, or a watch of the night.
For tusund år er i dine augo som dagen i går når han lid, som ei vakt um natti.
5 You whisk them away in their sleep; they are like the new grass of the morning—
Du riv deim burt som i flaum, dei vert som ein svevn, um morgonen er dei som groande graset;
6 in the morning it springs up new, but by evening it fades and withers.
um morgonen blømer det og gror, um kvelden visnar det burt og turkast upp.
7 For we are consumed by Your anger and terrified by Your wrath.
For me hev forgjengest ved din vreide, og ved din harm er me burtskræmde.
8 You have set our iniquities before You, our secret sins in the light of Your presence.
Du hev sett våre misgjerder for augo dine, vår løynde synd i ljoset frå di åsyn.
9 For all our days decline in Your fury; we finish our years with a sigh.
For alle våre dagar er framfarne i din vreide, me hev livt våre år til ende som ein sukk.
10 The length of our days is seventy years— or eighty if we are strong— yet their pride is but labor and sorrow, for they quickly pass, and we fly away.
Vår livstid, ho varer sytti år, og når der er mykje kraft, åtteti år, og jamvel det stoltaste er møda og fåfengd, for snart er det framfare, og me flaug burt.
11 Who knows the power of Your anger? Your wrath matches the fear You are due.
Kven kjenner styrken i din vreide og din harm, soleis som ein bør ottast deg?
12 So teach us to number our days, that we may present a heart of wisdom.
Å telja våre dagar, det lære du oss, at me kann få visdom i hjarta.
13 Return, O LORD! How long will it be? Have compassion on Your servants.
Vend um, Herre! Kor lenge? Og lat det gjera deg vondt for tenarane dine!
14 Satisfy us in the morning with Your loving devotion, that we may sing for joy and be glad all our days.
Metta oss med di miskunn når morgonen renn, so vil me fegnast og gleda oss alle våre dagar!
15 Make us glad for as many days as You have afflicted us, for as many years as we have seen evil.
Gled oss etter dei dagar du hev bøygt oss, etter dei år me hev set ulukka!
16 May Your work be shown to Your servants, and Your splendor to their children.
Lat di gjerning syna seg for tenarane dine og din herlegdom yver deira born!
17 May the favor of the Lord our God rest upon us; establish for us the work of our hands— yes, establish the work of our hands!
Og Herren, vår Guds ynde vere yver oss, og det våre hender gjer, gjeve du framgang for oss, ja, det våre hender gjer, det gjeve du framgang!
