Psalms 88
1 A song. A Psalm of the sons of Korah. For the choirmaster. According to Mahalath Leannoth. A Maskil of Heman the Ezrahite. O LORD, the God of my salvation, day and night I cry out before You.
En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
2 May my prayer come before You; incline Your ear to my cry.
La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket. (Sheol h7585)
4 I am counted among those descending to the Pit. I am like a man without strength.
Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
5 I am forsaken among the dead, like the slain who lie in the grave, whom You remember no more, who are cut off from Your care.
frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.
6 You have laid me in the lowest Pit, in the darkest of the depths.
Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
7 Your wrath weighs heavily upon me; all Your waves have submerged me.
Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. (Sela)
8 You have removed my friends from me; You have made me repulsive to them; I am confined and cannot escape.
Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
9 My eyes grow dim with grief. I call to You daily, O LORD; I spread out my hands to You.
Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
10 Do You work wonders for the dead? Do departed spirits rise up to praise You?
Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? (Sela)
11 Can Your loving devotion be proclaimed in the grave, Your faithfulness in Abaddon?
Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
12 Will Your wonders be known in the darkness, or Your righteousness in the land of oblivion?
Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
13 But to You, O LORD, I cry for help; in the morning my prayer comes before You.
Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
14 Why, O LORD, do You reject me? Why do You hide Your face from me?
Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
15 From my youth I was afflicted and near death. I have borne Your terrors; I am in despair.
Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
16 Your wrath has swept over me; Your terrors have destroyed me.
Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
17 All day long they engulf me like water; they enclose me on every side.
De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.
18 You have removed my beloved and my friend; darkness is my closest companion.
Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.
