Psalms 83
1 A song. A Psalm of Asaph. O God, be not silent; be not speechless; be not still, O God.
Ein song, ein salme av Asaf. Gud, teg ikkje! haldt deg ikkje still og roleg, Gud!
2 See how Your enemies rage, how Your foes have reared their heads.
For sjå, dine fiendar bråkar, og dei som hatar deg, lyfter hovudet!
3 With cunning they scheme against Your people and conspire against those You cherish,
Mot ditt folk legg dei sløge råder, og dei samråder seg mot deim som du tek vare på.
4 saying, “Come, let us erase them as a nation; may the name of Israel be remembered no more.”
Dei segjer: «Kom, lat oss rydja deim ut, so dei ikkje lenger er eit folk! og Israels namn skal ingen meir koma i hug!»
5 For with one mind they plot together, they form an alliance against You—
For dei hev av hjarta samrådt seg, mot deg gjeng dei i pakt.
6 the tents of Edom and the Ishmaelites, of Moab and the Hagrites,
Edoms tjeld og ismaelitarne, Moab og hagarenarne,
7 of Gebal, Ammon, and Amalek, of Philistia with the people of Tyre.
Gebal og Ammon og Amalek, Filistarland med deim som bur i Tyrus.
8 Even Assyria has joined them, lending strength to the sons of Lot.
Ogso Assur hev gjenge i lag med deim, han låner sin arm til Lots søner. (Sela)
9 Do to them as You did to Midian, as to Sisera and Jabin at the River Kishon,
Gjer med deim som med Midjan! som med Sisera, som med Jabin ved Kisons bekk!
10 who perished at Endor and became like dung on the ground.
Dei vart øydelagde ved En-Dor, dei vart til møk på marki.
11 Make their nobles like Oreb and Zeeb, and all their princes like Zebah and Zalmunna,
Far med deim, deira fremste menner, som med Oreb og Ze’eb, og med alle deira hovdingar som med Zebah og Salmunna!
12 who said, “Let us possess for ourselves the pastures of God.”
deim som segjer: «Lat oss hertaka Guds bustader!»
13 Make them like tumbleweed, O my God, like chaff before the wind.
Min Gud, gjer deim som ein dustkvervel, som agner for vinden!
14 As fire consumes a forest, as a flame sets the mountains ablaze,
Lik ein eld som brenn ein skog, lik ein loge som set eld på fjell,
15 so pursue them with Your tempest, and terrify them with Your storm.
soleis forfylgje du deim med din storm og skræme deim med ditt uver!
16 Cover their faces with shame, that they may seek Your name, O LORD.
Fyll deira andlit med skam, at dei må søkja ditt namn, Herre!
17 May they be ever ashamed and terrified; may they perish in disgrace.
Lat deim skjemmast og skræmast æveleg og alltid, lat dei verta skjemde og ganga til grunnar!
18 May they know that You alone, whose name is the LORD, are Most High over all the earth.
Og lat deim få vita, at einast du hev namnet Herre, den Høgste yver heile jordi!
