Psalms 77
1 For the choirmaster. According to Jeduthun. A Psalm of Asaph. I cried out to God; I cried aloud to God to hear me.
Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.
2 In the day of trouble I sought the Lord; through the night my outstretched hands did not grow weary; my soul refused to be comforted.
På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.
3 I remembered You, O God, and I groaned; I mused and my spirit grew faint.
Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. (Sela)
4 You have kept my eyes from closing; I am too troubled to speak.
Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.
5 I considered the days of old, the years long in the past.
Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.
6 At night I remembered my song; in my heart I mused, and my spirit pondered:
Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.
7 “Will the Lord spurn us forever and never show His favor again?
Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?
8 Is His loving devotion gone forever? Has His promise failed for all time?
Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?
9 Has God forgotten to be gracious? Has His anger shut off His compassion?”
Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? (Sela)
10 So I said, “I am grieved that the right hand of the Most High has changed.”
Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.
11 I will remember the works of the LORD; yes, I will remember Your wonders of old.
Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.
12 I will reflect on all You have done and ponder Your mighty deeds.
Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.
13 Your way, O God, is holy. What god is so great as our God?
Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?
14 You are the God who works wonders; You display Your strength among the peoples.
Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.
15 With power You redeemed Your people, the sons of Jacob and Joseph.
Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. (Sela)
16 The waters saw You, O God; the waters saw You and swirled; even the depths were shaken.
Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.
17 The clouds poured down water; the skies resounded with thunder; Your arrows flashed back and forth.
Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.
18 Your thunder resounded in the whirlwind; the lightning lit up the world; the earth trembled and quaked.
Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.
19 Your path led through the sea, Your way through the mighty waters, but Your footprints were not to be found.
Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.
20 You led Your people like a flock by the hand of Moses and Aaron.
Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.
