Psalms 74
1 A Maskil of Asaph. Why have You rejected us forever, O God? Why does Your anger smolder against the sheep of Your pasture?
En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?
2 Remember Your congregation, which You purchased long ago and redeemed as the tribe of Your inheritance— Mount Zion where You dwell.
Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!
3 Turn Your steps to the everlasting ruins, to everything in the sanctuary the enemy has destroyed.
Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.
4 Your foes have roared within Your meeting place; they have unfurled their banners as signs,
Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.
5 like men wielding axes in a thicket of trees
Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.
6 and smashing all the carvings with hatchets and picks.
Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.
7 They have burned Your sanctuary to the ground; they have defiled the dwelling place of Your Name.
De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.
8 They said in their hearts, “We will crush them completely.” They burned down every place where God met us in the land.
De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.
9 There are no signs for us to see. There is no longer any prophet. And none of us knows how long this will last.
Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.
10 How long, O God, will the enemy taunt You? Will the foe revile Your name forever?
Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?
11 Why do You withdraw Your strong right hand? Stretch it out to destroy them!
Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!
12 Yet God is my King from ancient times, working salvation on the earth.
Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.
13 You divided the sea by Your strength; You smashed the heads of the dragons of the sea;
Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.
14 You crushed the heads of Leviathan; You fed him to the creatures of the desert.
Du sønderslo Leviatans hoder, du gav den til føde for ørkenens folk.
15 You broke open the fountain and the flood; You dried up the ever-flowing rivers.
Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.
16 The day is Yours, and also the night; You established the moon and the sun.
Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.
17 You set all the boundaries of the earth; You made the summer and winter.
Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.
18 Remember how the enemy has mocked You, O LORD, how a foolish people has spurned Your name.
Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!
19 Do not deliver the soul of Your dove to beasts; do not forget the lives of Your afflicted forever.
Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!
20 Consider Your covenant, for haunts of violence fill the dark places of the land.
Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.
21 Do not let the oppressed retreat in shame; may the poor and needy praise Your name.
La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!
22 Rise up, O God; defend Your cause! Remember how the fool mocks You all day long.
Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!
23 Do not disregard the clamor of Your adversaries, the uproar of Your enemies that ascends continually.
Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!
