Psalms 73
1 A Psalm of Asaph. Surely God is good to Israel, to those who are pure in heart.
Ein salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot deim som hev eit reint hjarta.
2 But as for me, my feet had almost stumbled; my steps had nearly slipped.
Men eg - mine føter hadde so nær snåva, det skilde lite at mine stig hadde skride ut.
3 For I envied the arrogant when I saw the prosperity of the wicked.
For eg harmast på dei ovmodige, når eg såg at det gjekk dei gudlause godt.
4 They have no struggle in their death; their bodies are well-fed.
For dei er frie frå verk til dei døyr, og deira kropp er feit.
5 They are free of the burdens others carry; they are not afflicted like other men.
Dei veit ikkje av naud som andre folk, og dei vert ikkje plåga som andre menneskje.
6 Therefore pride is their necklace; a garment of violence covers them.
Difor er ovmod deira halsprydnad, vald sveiper seg um deim som eit klædeplagg.
7 From their prosperity proceeds iniquity; the imaginations of their hearts run wild.
Augo deira glytter ut or feitt, deira hjartans tankar bryt fram.
8 They mock and speak with malice; with arrogance they threaten oppression.
Dei spottar og talar i vondskap um valdsverk, frå høgdi talar dei.
9 They set their mouths against the heavens, and their tongues strut across the earth.
Dei set sin munn til himmelen, og deira tunga fer fram yver jordi.
10 So their people return to this place and drink up waters in abundance.
Difor vendar deira folk seg til, og mykje vatn syg dei inn.
11 The wicked say, “How can God know? Does the Most High have knowledge?”
Og dei segjer: «Korleis skulde Gud vita noko? Finst det vel kunnskap hjå den Høgste?»
12 Behold, these are the wicked— always carefree as they increase their wealth.
Sjå desse er ugudlege, og æveleg trygge veks dei i magt.
13 Surely in vain I have kept my heart pure; in innocence I have washed my hands.
Ja, fåfengt hev eg reinsa mitt hjarta og tvege mine hender i uskyld,
14 For I am afflicted all day long and punished every morning.
eg vart like vel plåga heile dagen, og kvar morgon fekk eg tukt.
15 If I had said, “I will speak this way,” then I would have betrayed Your children.
Dersom eg hadde sagt: «Eg vil tala soleis, » då hadde eg vore utru mot ætti av dine born.
16 When I tried to understand all this, it was troublesome in my sight
Og når eg tenkte etter korleis eg skulda skyna dette, vart det for mødesamt var det for meg
17 until I entered God’s sanctuary; then I discerned their end.
- til dess eg gjekk inn i Guds heilagdomar og agta på deira ende.
18 Surely You set them on slick ground; You cast them down into ruin.
Ja, på hålka set du deim; du let deim falla radt til grunns.
19 How suddenly they are laid waste, completely swept away by terrors!
Kor dei vart øydelagde i ein augneblink! Dei gjekk under, fekk ein skræmeleg ende.
20 Like one waking from a dream, so You, O Lord, awaken and despise their form.
Som ein vanvyrder ein draum når ein vaknar, soleis vanvyrder du, Herre, deira bilæte når du vert vaken.
21 When my heart was grieved and I was pierced within,
Når mitt hjarta var beiskt, og eg fekk styng i nyro,
22 I was senseless and ignorant; I was a brute beast before You.
då var eg uvitug og skyna inkje, eit fe var eg imot deg.
23 Yet I am always with You; You hold my right hand.
Men eg er alltid hjå deg, du hev gripe mi høgre hand.
24 You guide me with Your counsel, and later receive me in glory.
Du vil leida meg med di råd og sidan tek du meg upp til æra.
25 Whom have I in heaven but You? And on earth I desire no one besides You.
Kven hev eg i himmelen? Og når du er min, hev eg ingen hug til jordi.
26 My flesh and my heart may fail, but God is the strength of my heart and my portion forever.
Um mitt kjøt og hjarta vert til inkjes, so er Gud æveleg mitt hjartans berg og min deil.
27 Those far from You will surely perish; You destroy all who are unfaithful to You.
For sjå, dei som er langt burte frå deg, skal ganga til grunnar; du tyner alle som i hor gjeng frå deg.
28 But as for me, it is good to draw near to God. I have made the Lord GOD my refuge, that I may proclaim all Your works.
Men for meg er det godt å halda meg nær til Gud, eg set mi lit til Herren, Herren, at eg må fortelja alle dine gjerningar.
