Psalms 73
1 A Psalm of Asaph. Surely God is good to Israel, to those who are pure in heart.
En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.
2 But as for me, my feet had almost stumbled; my steps had nearly slipped.
Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.
3 For I envied the arrogant when I saw the prosperity of the wicked.
For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.
4 They have no struggle in their death; their bodies are well-fed.
For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.
5 They are free of the burdens others carry; they are not afflicted like other men.
De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.
6 Therefore pride is their necklace; a garment of violence covers them.
Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.
7 From their prosperity proceeds iniquity; the imaginations of their hearts run wild.
Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.
8 They mock and speak with malice; with arrogance they threaten oppression.
De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.
9 They set their mouths against the heavens, and their tongues strut across the earth.
De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.
10 So their people return to this place and drink up waters in abundance.
Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig.
11 The wicked say, “How can God know? Does the Most High have knowledge?”
Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?
12 Behold, these are the wicked— always carefree as they increase their wealth.
Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.
13 Surely in vain I have kept my heart pure; in innocence I have washed my hands.
Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;
14 For I am afflicted all day long and punished every morning.
jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.
15 If I had said, “I will speak this way,” then I would have betrayed Your children.
Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.
16 When I tried to understand all this, it was troublesome in my sight
Og jeg tenkte efter for å forstå dette; det var en plage i mine øine
17 until I entered God’s sanctuary; then I discerned their end.
- inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.
18 Surely You set them on slick ground; You cast them down into ruin.
Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.
19 How suddenly they are laid waste, completely swept away by terrors!
Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.
20 Like one waking from a dream, so You, O Lord, awaken and despise their form.
Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.
21 When my heart was grieved and I was pierced within,
Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,
22 I was senseless and ignorant; I was a brute beast before You.
da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.
23 Yet I am always with You; You hold my right hand.
Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.
24 You guide me with Your counsel, and later receive me in glory.
Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.
25 Whom have I in heaven but You? And on earth I desire no one besides You.
Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.
26 My flesh and my heart may fail, but God is the strength of my heart and my portion forever.
Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.
27 Those far from You will surely perish; You destroy all who are unfaithful to You.
For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor.
28 But as for me, it is good to draw near to God. I have made the Lord GOD my refuge, that I may proclaim all Your works.
Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.
