Psalms 44
1 For the choirmaster. A Maskil of the sons of Korah. We have heard with our ears, O God; our fathers have told us the work You did in their days, in the days of old.
Til songmeisteren; av Korahs born; ein salme til lærdom. Gud, me hev høyrt med våre øyro, våre feder hev fortalt oss den gjerning du gjorde i deira dagar, i forne dagar.
2 With Your hand You drove out the nations and planted our fathers there; You crushed the peoples and cast them out.
Du dreiv ut heidningarne med di hand, men deim planta du; du øydelagde folkeslag, men deim breidde du ut.
3 For it was not by their sword that they took the land; their arm did not bring them victory. It was by Your right hand, Your arm, and the light of Your face, because You favored them.
For ikkje med sitt sverd vann dei landet, og deira arm gav deim ikkje siger, men di høgre hand og din arm og ditt andlits ljos; for du hadde hugnad i deim.
4 You are my King, O God, who ordains victories for Jacob.
Du, Gud, er min konge; byd at Jakob skal verta frelst!
5 Through You we repel our foes; through Your name we trample our enemies.
Ved deg skal me støyta ned våre fiendar, ved ditt namn skal me treda under føter deim som reiser seg imot oss.
6 For I do not trust in my bow, nor does my sword save me.
For min boge lit eg ikkje på, og mitt sverd gjev meg ikkje siger.
7 For You save us from our enemies; You put those who hate us to shame.
Men du gjev oss siger yver våre fiendar, og deim som hatar oss, gjer du til skammar.
8 In God we have boasted all day long, and Your name we will praise forever.
Av Gud rosar me oss all dagen og lovar ditt namn til æveleg tid. (Sela)
9 But You have rejected and humbled us; You no longer go forth with our armies.
Og endå hev du støytt oss burt og gjort oss til skam, og du dreg ikkje ut med våre herar.
10 You have made us retreat from the foe, and those who hate us have plundered us.
Du let oss vika attende for fienden, og dei som hatar oss, fær seg herfang.
11 You have given us up as sheep to be devoured; You have scattered us among the nations.
Du gjev oss burt som sauer til å eta upp, og spreider oss ikring millom heidningarne.
12 You sell Your people for nothing; no profit do You gain from their sale.
Du sel ditt folk for ingen ting, og ikkje set du høg pris på deim.
13 You have made us a reproach to our neighbors, a mockery and derision to those around us.
Du gjer oss til hæding for våre grannar, til spott og spe for deim som bur ikring oss.
14 You have made us a byword among the nations, a laughingstock among the peoples.
Du gjer oss til eit ordtøke millom heidningarne; dei rister på hovudet åt oss millom folki.
15 All day long my disgrace is before me, and shame has covered my face,
Heile dagen stend mi skam for mine augo, og blygsl breider seg yver mitt andlit,
16 at the voice of the scorner and reviler, because of the enemy, bent on revenge.
ved røysti av spottaren og hædaren, ved syni av fienden og den hemngiruge.
17 All this has come upon us, though we have not forgotten You or betrayed Your covenant.
Alt dette er kome yver oss, endå me ikkje hev gløymt deg og ikkje svike di pakt.
18 Our hearts have not turned back; our steps have not strayed from Your path.
Vårt hjarta veik ikkje frå deg, og våre stig sveiv ikkje ut av din veg,
19 But You have crushed us in the lair of jackals; You have covered us with deepest darkness.
at du skulde slå oss sund der sjakalar bur, og breida oss ned i daudeskugge.
20 If we had forgotten the name of our God or spread out our hands to a foreign god,
Hadde me gløymt vår Guds namn og rett våre hender ut til ein framand gud,
21 would not God have discovered, since He knows the secrets of the heart?
skulde Gud då ikkje ransaka det? for han kjenner hjartans løyndomar.
22 Yet for Your sake we face death all day long; we are considered as sheep to be slaughtered.
Men for di skuld vert me drepne all dagen, me er rekna som slagtesauer.
23 Wake up, O Lord! Why are You sleeping? Arise! Do not reject us forever.
Vakna upp! Kvi søv du, Herre? Vakna då, støyt ikkje burt for alltid!
24 Why do You hide Your face and forget our affliction and oppression?
Kvi løyner du di åsyn, gløymer vår armodsdom og vår trengsla?
25 For our soul has sunk to the dust; our bodies cling to the earth.
For vår sjæl er nedbøygd i moldi, vår likam nedtrykt til jordi.
26 Rise up; be our help! Redeem us on account of Your loving devotion.
Statt upp til hjelp for oss, og løys oss ut for din nåde skuld!
