Psalms 44
1 For the choirmaster. A Maskil of the sons of Korah. We have heard with our ears, O God; our fathers have told us the work You did in their days, in the days of old.
Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
2 With Your hand You drove out the nations and planted our fathers there; You crushed the peoples and cast them out.
Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
3 For it was not by their sword that they took the land; their arm did not bring them victory. It was by Your right hand, Your arm, and the light of Your face, because You favored them.
For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
4 You are my King, O God, who ordains victories for Jacob.
Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
5 Through You we repel our foes; through Your name we trample our enemies.
Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
6 For I do not trust in my bow, nor does my sword save me.
For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
7 For You save us from our enemies; You put those who hate us to shame.
men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
8 In God we have boasted all day long, and Your name we will praise forever.
Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. (Sela)
9 But You have rejected and humbled us; You no longer go forth with our armies.
Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
10 You have made us retreat from the foe, and those who hate us have plundered us.
Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
11 You have given us up as sheep to be devoured; You have scattered us among the nations.
Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
12 You sell Your people for nothing; no profit do You gain from their sale.
Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
13 You have made us a reproach to our neighbors, a mockery and derision to those around us.
Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
14 You have made us a byword among the nations, a laughingstock among the peoples.
Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
15 All day long my disgrace is before me, and shame has covered my face,
Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
16 at the voice of the scorner and reviler, because of the enemy, bent on revenge.
når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
17 All this has come upon us, though we have not forgotten You or betrayed Your covenant.
Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
18 Our hearts have not turned back; our steps have not strayed from Your path.
Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
19 But You have crushed us in the lair of jackals; You have covered us with deepest darkness.
så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
20 If we had forgotten the name of our God or spread out our hands to a foreign god,
Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
21 would not God have discovered, since He knows the secrets of the heart?
skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
22 Yet for Your sake we face death all day long; we are considered as sheep to be slaughtered.
Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
23 Wake up, O Lord! Why are You sleeping? Arise! Do not reject us forever.
Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
24 Why do You hide Your face and forget our affliction and oppression?
Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
25 For our soul has sunk to the dust; our bodies cling to the earth.
For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
26 Rise up; be our help! Redeem us on account of Your loving devotion.
Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!
