Psalms 40

1 For the choirmaster. A Psalm of David. I waited patiently for the LORD; He inclined to me and heard my cry.

Til songmeisteren, av David; ein salme. Eg venta og venta på Herren, so bøygde han seg til meg og høyrde mitt rop.

2 He lifted me up from the pit of despair, out of the miry clay; He set my feet upon a rock, and made my footsteps firm.

Og han drog meg upp or den tynande grav, or søkkjedya, og han sette mine føter uppå berggrunn, han gjorde mine stig støde.

3 He put a new song in my mouth, a hymn of praise to our God. Many will see and fear and put their trust in the LORD.

Og han lagde ein ny song i min munn, ein lovsong til vår Gud. Mange ser det og ottast og lit på Herren.

4 Blessed is the man who has made the LORD his trust, who has not turned to the proud, nor to those who lapse into falsehood.

Sæl er den mann som set si lit til Herren og ikkje vender seg til dei ovlåtne og til deim som vik av til lygn.

5 Many, O LORD my God, are the wonders You have done, and the plans You have for us— none can compare to You— if I proclaim and declare them, they are more than I can count.

Herre, min Gud, du hev gjort dine under og dine råder mangfaldige mot oss; ingen ting er liknande med deg; vil eg forkynna og tala um deim, er dei for mange til å telja.

6 Sacrifice and offering You did not desire, but my ears You have opened. Burnt offerings and sin offerings You did not require.

Slagtoffer og grjonoffer hev du ikkje hug til - du hev bora øyro på meg - brennoffer og syndoffer krev du ikkje.

7 Then I said, “Here I am, I have come— it is written about me in the scroll:

Då sagde eg: «Sjå, eg kjem; i bokrullen er det skrive for meg;

8 I delight to do Your will, O my God; Your law is within my heart.”

å gjera din vilje, min Gud, det er mi lyst, og di lov er inst i mitt hjarta.»

9 I proclaim righteousness in the great assembly; behold, I do not seal my lips, as You, O LORD, do know.

Eg bar det gode bod um rettferd i ei stor samling; sjå, eg let ikkje att mine lippor; Herre, du veit det.

10 I have not covered up Your righteousness in my heart; I have declared Your faithfulness and salvation; I have not concealed Your loving devotion and faithfulness from the great assembly.

Eg løynde ikkje di rettferd inne i mitt hjarta, eg tala um din truskap og di frelsa; eg dulde ikkje din nåde og di sanning for ei stor samling.

11 O LORD, do not withhold Your mercy from me; Your loving devotion and faithfulness will always guard me.

Du, Herre, vil ikkje lata att di miskunn for meg; din nåde og di sanning vil alltid vakta meg.

12 For evils without number surround me; my sins have overtaken me, so that I cannot see. They are more than the hairs of my head, and my heart has failed within me.

For trengslor utan tal hev umspent meg, mine misgjerningar hev gripe meg, og eg kan ikkje sjå; dei er fleire enn håri på mitt hovud, og mitt mod hev forlate meg.

13 Be pleased, O LORD, to deliver me; hurry, O LORD, to help me.

Hugnast, Herre, å berga meg! Herre, kom meg snart til hjelp!

14 May those who seek my life be ashamed and confounded; may those who wish me harm be repelled and humiliated.

Lat deim verta til skam og spott alle saman som stend etter mitt liv og vil riva det burt! Lat deim vika attende og skjemnast, som hev hugnad i mi ulukka!

15 May those who say to me, “Aha, aha!” be appalled at their own shame.

Lat dei verta forfærde yver si skjemd, dei som segjer til meg: «Ha, ha!»

16 May all who seek You rejoice and be glad in You; may those who love Your salvation always say, “The LORD be magnified!”

Lat deim fegnast og gleda seg i deg alle dei som søkjer deg! Lat deim som elskar di frelsa alltid segja: «Høglova vere Herren!»

17 But I am poor and needy; may the Lord think of me. You are my helper and deliverer; O my God, do not delay.

For eg er arm og fatig; Herren vil tenkja på meg. Du er mi hjelp og min frelsar; min Gud, dryg ikkje!