Psalms 38
1 A Psalm of David, for remembrance. O LORD, do not rebuke me in Your anger or discipline me in Your wrath.
En salme av David; til ihukommelse. Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
2 For Your arrows have pierced me deeply, and Your hand has pressed down on me.
For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
3 There is no soundness in my body because of Your anger; there is no rest in my bones because of my sin.
Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
4 For my iniquities have overwhelmed me; they are a burden too heavy to bear.
For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
5 My wounds are foul and festering because of my sinful folly.
Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
6 I am bent and brought low; all day long I go about mourning.
Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
7 For my loins are full of burning pain, and no soundness remains in my body.
For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
8 I am numb and badly crushed; I groan in anguish of heart.
Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
9 O Lord, my every desire is before You; my groaning is not hidden from You.
Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
10 My heart pounds, my strength fails, and even the light of my eyes has faded.
Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
11 My beloved and friends shun my disease, and my kinsmen stand at a distance.
Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
12 Those who seek my life lay snares; those who wish me harm speak destruction, plotting deceit all day long.
Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
13 But like a deaf man, I do not hear; and like a mute man, I do not open my mouth.
Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
14 I am like a man who cannot hear, whose mouth offers no reply.
Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
15 I wait for You, O LORD; You will answer, O Lord my God.
For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
16 For I said, “Let them not gloat over me— those who taunt me when my foot slips.”
For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
17 For I am ready to fall, and my pain is ever with me.
For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
18 Yes, I confess my iniquity; I am troubled by my sin.
For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
19 Many are my enemies without cause, and many hate me without reason.
Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
20 Those who repay my good with evil attack me for pursuing the good.
Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
21 Do not forsake me, O LORD; be not far from me, O my God.
Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
22 Come quickly to help me, O Lord my Savior.
Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!
