Psalms 35
1 Of David. Contend with my opponents, O LORD; fight against those who fight against me.
Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!
2 Take up Your shield and buckler; arise and come to my aid.
Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!
3 Draw the spear and javelin against my pursuers; say to my soul: “I am your salvation.”
Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!
4 May those who seek my life be disgraced and put to shame; may those who plan to harm me be driven back and confounded.
La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!
5 May they be like chaff in the wind, as the angel of the LORD drives them away.
La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!
6 May their path be dark and slick, as the angel of the LORD pursues.
La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!
7 For without cause they laid their net for me; without reason they dug a pit for my soul.
For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv.
8 May ruin befall them by surprise; may the net they hid ensnare them; may they fall into the hazard they created.
La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!
9 Then my soul will rejoice in the LORD and exult in His salvation.
Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;
10 All my bones will exclaim, “Who is like You, O LORD, who delivers the afflicted from the aggressor, the poor and needy from the robber?”
alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?
11 Hostile witnesses come forward; they make charges I know nothing about.
Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.
12 They repay me evil for good, to the bereavement of my soul.
De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.
13 Yet when they were ill, I put on sackcloth; I humbled myself with fasting, but my prayers returned unanswered.
Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm.
14 I paced about as for my friend or brother; I was bowed down with grief, like one mourning for his mother.
Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.
15 But when I stumbled, they assembled in glee; they gathered together against me. Assailants I did not know slandered me without ceasing.
Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver og hviler ikke.
16 Like godless jesters at a feast, they gnashed their teeth at me.
Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.
17 How long, O Lord, will You look on? Rescue my soul from their ravages, my precious life from these lions.
Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.
18 Then I will give You thanks in the great assembly; I will praise You among many people.
Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.
19 Let not my enemies gloat over me without cause, nor those who hate me without reason wink in malice.
La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!
20 For they do not speak peace, but they devise deceitful schemes against those who live quietly in the land.
For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.
21 They gape at me and say, “Aha, aha! Our eyes have seen!”
Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!
22 O LORD, You have seen it; be not silent. O Lord, be not far from me.
Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!
23 Awake and rise to my defense, to my cause, my God and my Lord!
Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!
24 Vindicate me by Your righteousness, O LORD my God, and do not let them gloat over me.
Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!
25 Let them not say in their hearts, “Aha, just what we wanted!” Let them not say, “We have swallowed him up!”
La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!
26 May those who gloat in my distress be ashamed and confounded; may those who exalt themselves over me be clothed in shame and reproach.
La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!
27 May those who favor my vindication shout for joy and gladness; may they always say, “Exalted be the LORD who delights in His servant’s well-being.”
La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!
28 Then my tongue will proclaim Your righteousness and Your praises all day long.
Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.
