Psalms 22
1 For the choirmaster. To the tune of “The Doe of the Dawn.” A Psalm of David. My God, my God, why have You forsaken me? Why are You so far from saving me, so far from my words of groaning?
Til songmeisteren etter «Morgonraudens hind»; ein salme av David. Min Gud, min Gud, kvi hev du forlate meg? Dei ord eg skrik ut, er langt burte frå mi frelsa.
2 I cry out by day, O my God, but You do not answer, and by night, but I have no rest.
Min Gud! eg ropar um dagen, og du svarar meg ikkje, og um natti, og eg fær ikkje tegja.
3 Yet You are holy, enthroned on the praises of Israel.
Og du er då heilag, du som bur yver Israels lovsongar.
4 In You our fathers trusted; they trusted and You delivered them.
På deg leit våre feder; dei leit på deg, og du frelste deim.
5 They cried out to You and were set free; they trusted in You and were not disappointed.
Til deg ropa dei og slapp undan; på deg leit dei og vart ikkje til skammar.
6 But I am a worm and not a man, scorned by men and despised by the people.
Men eg er ein makk og ikkje ein mann, ei spott for menneskje og vanvyrd av folk.
7 All who see me mock me; they sneer and shake their heads:
Alle som ser meg, spottar meg, rengjer munnen og rister på hovudet og segjer:
8 “He trusts in the LORD, let the LORD deliver him; let the LORD rescue him, since He delights in him.”
«Legg det på Herren! han frelse honom, han berge honom, sidan han hev hugnad i honom!»
9 Yet You brought me forth from the womb; You made me secure at my mother’s breast.
Ja, du er den som drog meg fram frå morslivet, som let meg kvila trygt ved morsbrjostet.
10 From birth I was cast upon You; from my mother’s womb You have been my God.
På deg er eg kasta frå morslivet, frå morsfanget er du min Gud.
11 Be not far from me, for trouble is near and there is no one to help.
Ver ikkje langt burte frå meg! for trengsla er nær, for det finst ingen hjelpar.
12 Many bulls surround me; strong bulls of Bashan encircle me.
Sterke uksar ringar meg inne, Basans stutar kringset meg.
13 They open their jaws against me like lions that roar and maul.
Dei spilar upp sitt gap imot meg, som ei flengjande og burande løva.
14 I am poured out like water, and all my bones are disjointed. My heart is like wax; it melts away within me.
Eg er runnen ut som vatn, og alle mine bein skilst frå kvarandre; mitt hjarta hev vorte voks, smolte inst i mitt liv.
15 My strength is dried up like a potsherd, and my tongue sticks to the roof of my mouth. You lay me in the dust of death.
Mi kraft er uppturka som eit krusbrot, mi tunga kleimer seg til min gom, og du legg meg ned i daudens dust.
16 For dogs surround me; a band of evil men encircles me; they have pierced my hands and feet.
For hundar hev sanka seg um meg, ein hop av illmenne kringsett meg; dei hev gjenombora mine hender og mine føter.
17 I can count all my bones; they stare and gloat over me.
Eg kann telja alle mine bein; dei skodar til, dei ser på meg med lyst.
18 They divide my garments among them and cast lots for my clothing.
Dei skifte mine klæde millom seg og kasta lut um min kjole.
19 But You, O LORD, be not far off; O my Strength, come quickly to help me.
Men du, Herre, ver ikkje langt burte, du min styrke, skunda deg å hjelpa meg!
20 Deliver my soul from the sword, my precious life from the power of wild dogs.
Fria mi sjæl frå sverdet, mi einaste frå hundevald!
21 Save me from the mouth of the lion; at the horns of the wild oxen You have answered me!
Frels meg frå løvegap, og frå villukse-horn - du bønhøyrer meg!
22 I will proclaim Your name to my brothers; I will praise You in the assembly.
Eg vil forkynna ditt namn for mine brør, midt i ålmugen vil eg lova deg.
23 You who fear the LORD, praise Him! All descendants of Jacob, honor Him! All offspring of Israel, revere Him!
De som ottast Herren, lova honom, all Jakobs ætt, æra honom, og hav age for honom, all Israels ætt!
24 For He has not despised or detested the torment of the afflicted. He has not hidden His face from him, but has attended to his cry for help.
For han hev ikkje vanvyrdt og ikkje stygst ved ein armings armodsdom, og ikkje løynt si åsyn for honom; men då han ropa til honom, høyrde han.
25 My praise for You resounds in the great assembly; I will fulfill my vows before those who fear You.
Frå deg kjem min lovsong i ein stor ålmuge; eg vil avgjera mine lovnader for deira augo som ottast honom.
26 The poor will eat and be satisfied; those who seek the LORD will praise Him. May your hearts live forever!
Dei audmjuke skal eta og verta mette; dei som søkjer Herren, skal lova honom. Dykkar hjarta live til æveleg tid!
27 All the ends of the earth will remember and turn to the LORD. All the families of the nations will bow down before Him.
Alle endarne av jordi skal koma det i hug og venda um til Herren, og alle heidninge-ætter skal tilbeda for di åsyn.
28 For dominion belongs to the LORD and He rules over the nations.
For riket høyrer Herren til, og han råder yver alle hedningarne.
29 All the rich of the earth will feast and worship; all who go down to the dust will kneel before Him— even those unable to preserve their lives.
Alle rikmenner på jordi skal eta og tilbeda; for hans åsyn skal dei bøygja kne, alle dei som stig ned i dusti, og den som ikkje kann halda si sjæl i live.
30 Posterity will serve Him; they will declare the Lord to a new generation.
Etterkomarar skal tena honom; det skal verta fortalt um Herren til den komande ætt.
31 They will come and proclaim His righteousness to a people yet unborn— all that He has done.
Dei skal koma og forkynna hans rettferd for det folk som vert født, at han hev gjort det.
