Psalms 2

1 Why do the nations rage and the peoples plot in vain?

Kvi ståkar heidningarne, og kvi stilar folki på fåfengt verk?

2 The kings of the earth take their stand and the rulers gather together, against the LORD and against His Anointed One:

Kongarne på jordi reiser seg, og herremennerne legg råd saman imot Herren og den han hev salva:

3 “Let us break Their chains and cast away Their cords.”

«Lat oss slita sund deira band og kasta deira tog av oss!»

4 The One enthroned in heaven laughs; the Lord taunts them.

Han som tronar i himmelen, lær: Herren spottar deim.

5 Then He rebukes them in His anger, and terrifies them in His fury:

So talar han til deim i sin vreide, og i sin harm skræmer han deim:

6 “I have installed My King on Zion, upon My holy mountain.”

«Og eg hev då sett inn min konge på Sion, mitt heilage fjell.»

7 I will proclaim the decree spoken to Me by the LORD: “You are My Son; today I have become Your Father.

Eg vil fortelja um ei rådgjerd: Herren sagde til meg: «Du er min son, eg hev født deg i dag.

8 Ask Me, and I will make the nations Your inheritance, the ends of the earth Your possession.

Krev av meg, so vil eg gjeva deg heidningarne til arv og endarne av jordi til eiga.

9 You will break them with an iron scepter; You will shatter them like pottery.”

Du skal knasa deim med jarnstav; som kruskjerald skal du smuldra deim.»

10 Therefore be wise, O kings; be admonished, O judges of the earth.

Og no, de kongar, far visleg fram! Lat dykk segja, de domarar på jordi!

11 Serve the LORD with fear, and rejoice with trembling.

Ten Herren med age, og fagna dykk med otte!

12 Kiss the Son, lest He be angry and you perish in your rebellion, when His wrath ignites in an instant. Blessed are all who take refuge in Him.

Kyss sonen, so han ikkje skal verta vreid, og de skal ganga til grunnar på vegen! For hans vreide kunde lett kveikjast. Sæle er alle dei som set si lit til honom!